Thess på EVENTYR: Bildespam

Viser innlegg med etiketten Bildespam. Vis alle innlegg

tirsdag 23. mars 2010

Tur: 6 dagers basecamp i Lyngen

Jammen var ikke seks dager i Lyngen også gjennomført!

Vi ankom Elvenes mandag tidlig ettermiddag, og labbet oppover og innover dalen til plassen vi skulle ha basecamp på i seks dager. Mandagen var det bikkjekaldt, så vi slo stortsett bare opp teltene, ordnet leirplassen og spiste middag før vi krøyp ned i posene våre.
Jentene på Off Piste delte telt denne turen, noe som faktisk var Bjørn sitt forslag. Vi jentene henger ikke noe særlig sammen til vanlig, så var veldig morsomt at vi fikk lov til det. Noen av gutta synes nok at det var litt kjipt til å begynne med, men innså fort at da kunne de selv slippe å ligge klint inntil teltduken hver natt, siden vi jentene er utrolig bortskjemte på å få lov og ligge i midten. Hehe.

Tirsdagen ble starten på dagen utsatt, da været ikke var helt på vår side. Klokka elleve samlet vi oss, og delte oss i grupper hvor vi mikset ski&skred og OP. Deretter var oppdraget å finne ut hvordan snøen var i området i de forksjellige himmelretningene. Min gruppe tok for oss en liten haug på 542 moh. Etter mye graving og diskutering, kjørte vi ned i nydelig snø, så vi gikk likegodt opp en gang til. Pga dårlig vær og sikt var ingen så veldig mye høyere enn det vi var.

Onsdag så været veldig bra ut når vi sto opp. Vi kom med turforslag, og delte oss inn i grupper alt ettersom hvilken tur man ville være med på. Mi gruppe skulle opp på den vestligste brearmen på den borterste Langdalstinden, en tur som hadde ca 5 km i transportettappe hver vei, gjennom noe som var en gigantisk terrengfelle, med bratte sider på begge sider gjennom en lang dal. Da vi var kommet litt over halvveis på transportetappen tetnet det skikkelig til, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å fortsettte, da vi ikke så oppover mot noen av sidene, og kunne derfor ikke se farlige heng og lignende. Noen av gruppene ble sittende værfast i sidene de skulle opp i flere timer i vente på at været skulle lette!

Torsdag var det endelig digg-digg-digg vær. Sol og tilnærmet skyfri himmel. Vi prøvde oss igjen på samme tur som dagen før, og denne gangen med stort hell. Masse digg snø, relativt bratt kjøring, hvor vi til og med kjørte litt på en isbre, gjorde dagen til en sæææærs bra dag. Det ble toppet med at selveste Bjørn Michalsen skrøyt av kjøringa mi! Den kan jeg leve lenge lenge lenge på. Skal sies at jeg hadde mine hjemmelaga ski, som var helt sinnsyke å kjøre på.

Fredag lagde vi ei slækkisgruppe, som gikk opp på fjellet bak campen vår, Stalloborri. Jeg, Rags og Johanna gikk opp på toppen av ryggen på ca 650 moh to ganger, solte oss i fjellsiden, sovna av i sikkert to timer, og bare hygget oss. Lite slit, og mye kos. Fantastisk kjøring der også! Jeg og Johanna valgte å gå opp på toppen hvor jeg var første dagen også, mens Ragnhild dro tilbake til campen for litt mer tan-session.

Lørdag trente vi på beeper og søking med ski&skred som lærere. Veldig lærerikt og en veldig trivelig dag det også.
Slitne, solbrente og over gjennomsnittet fornøyde vendte vi nesen tilbake mot Alta, hvor min finefinefine kjæreste satt å venta på meg.

Det høres kanskje ut som om vi bare har vært på ski, og ikke hatt noe sosialt samvær i det hele tatt, men det har vi altså. Kosefyring i teltet er undervurdert, samt at jeg har basa nesten alle guttene i klassen… (kremt). Prøvd hvertfall.
Mye kos, hygge, og kult å ha med den svært trivelige ski og skred gjengen!

Bildene er i helt tilfeldig rekkefølge, har skjedd noe her jeg ikke heeeelt har kontroll på. Men enjoy anyhow.:)

a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb6bNXE7zcFRKnVGOXEtxWHBfo7jn0XqqzbEpaYJ3WwQkkY9EToXEzolLtO2K8q_1Tj-mpz5pyQAFuzCU-DKfcLpoWIFh242AfS57s9wYqS_Uqv4tVVGWEwVA0J17bQB74i3JfCCjDl7Y/s1600-h/P3180173.JPG">

Nå er det straks dags for fire dager over Finnmarksvidda for min del. Hodet mitt jobber på høyspreng for å planlegge og ordne alt som skal ordnes. Fredagsmorgen klokka halv sju setter jeg og Ingrid oss på bussen mot Karasjok. Ruta går fra Assebakti til Øvre Stilla her i Alta. Unødvendig å si at jeg gleder meg, det skjønner dere.
Etter det kommer jeg for øvrig hjem! Gleder meg til å se dere alle!

søndag 21. februar 2010

Tur: VINTERFERIE MED BOMSING!

Simen og Stian er klare til avgang.

Torsdagsmorgen, nesten presis klokka ni (tiltross for at Simen kom opp med det fantastiske slagordet ”presis klokka ni, da møtes vi”, klarte han ikke å møte presis, men dog, ferie er ferie!) forlot, atter en gang, en fullpakket pysjelysj med tre glade OP elever Øytun-tunet. Målet med ferien var for vår del; dra dit snøen er best, og TAN WHEN YOU CAN. Hadde store planer om å få skibrilleskille, men må nok jobbe litt mer med den.

Vi (som forresten var meg, Simen og Stian) hadde sett oss ut ett par fjell som så meget interessante ut. Da måtte vi over til Troms fylke, og jeg må si det var flott å puste inn litt troms-luft i stedet for den scooter og rein-forurensa lufta her i Finmark.
Vi fant oss en dal, like utenfor Storslett, som het Durmålskardalen, hvor vi fikk parkere hos en særs trivelig gammel dame, som også viste seg å være eier av hele dalen!
Dalen lå midt mellom to relativt bratte fjell. Ettersom vi passerte skredgate etter skredgate, var det lett og skjønne at her gikk det skred ofte! Vi vurderte dog skredfaren til relativt liten, iogmed at det har vært lite snøfall, samt av østavinden har pløyd gjennom dalen og tatt med seg det av snø som evt har dalt den siste tiden.
Innerst i dalen slo vi opp telt og ordnet leirplass. Vi tok en kort rekogniseringstur opp over skoggrensa for å sjekke forhold, og planlegge morgendagens rutevalg.

Rekogniseringstur med OK utsikt!

Vel nede i teltet lagde vi middag, som Stian sto for denne dagen; hjemmelaga pastasaus med kjøttdeig og spaghetti! Yummi! Kvart på åtte (!!!!) fant vi veien til soveposene, og sov kjempegodt mens det var godt over 20 minus utenfor teltduken.

Er det ferie, så er det ferie, konstanterte vi fredagsmorgen, og drøyde det helt til klokka ti før vi begynte å krype oss ut av teltet. Dagens mål var å komme seg opp på Svarttinden, hvor toppen lå rett under 1000 m. Med sola i ryggen ruslet vi oppover i ett særs behagelig tempo. Tok oss god til til å prate sammen, se på den syke utsikten og bare kose oss. Ca 70 høydemeter fra toppen måtte jeg konstantere at høydeskrekken satt inn, og vi bestemte oss for å ta av fellene her. Kjøringen ned var relativt bratt, og snøen var ikke mye å skryte av. Men man blir god av å kjøre ski på slikt føre! Veklset mellom vindpakket, løssnø, skare og tidvis is! Etter en del photosessions ned den fine ryggen, og krattkjøring var vi nede ved teltet igjen rundt to-tiden. Vi bestemte oss for at vi ikke hadde mer vi ville gjøre i den dalen, pakket leir og satte kursen mot bilen.
Vi vendte nesen nordover igjen, og siden Simen hadde tidenes styggeste hoste, fikk vi sove inne på hytta til Bjørnulf på Alteidet. Den hadde nemlig Erik og pappan hans leid. Kvelden besto av kortspilling og wrapsspising.

Nærmer oss toppen. Displinert gåing, med Simen i front

Ok vær?

Meg i farta nedover! (Ja, vet jeg er bakpå...)

Durmålskaret, fornøyd etter nedkjøringen

Ryggen til venstre i bildet er den vi var på. Bildet tatt fra veien, like før man kjører over Kvænangsfjellet.

Lørdagsmorgen klokka ni var vi klare til å gå opp i lillegryta bak Laslettinden. Her skulle det være store mengder god snø, og med solen i annsiktet ruslet vi oppover. Gryta skuffet på ingen måte! God snø, fint vær og passe bratt. Vi rakk å få med oss sola hele tida, også inne i gryta, noe som var veldig fint.

På vei inn i gryta

OK med påskevær!

Stian, OK+ utsikt!

Stian leker seg nedover

SÅ, klokka tolv på formiddagen var vi ferdige med det vi skulle gjøre i vinterferien vår, og kjøre hjemover mot Øytun. En skikkelig fin og lærerik tur, og ikke minst en fin oppladning til firedagerstur til Rotsund til uka. J

tirsdag 9. februar 2010

Tur: Stortinden

Idag har jeg hatt mitt livs beste skidag. Ingen ord kan beskrive føret, følelsen, været og gjengen som var på Stortinden idag. Lar bildene tale for seg selv.

Kan man seriøst kalle dette skole?!

onsdag 3. februar 2010

Tur: Øvre Tverrelvtinden

Fint lys

I går morges satte vi oss atter en gang inn i Arctic tours sin buss for å bli fraktet mot Alteidet. Midt mellom Langfjordbotn og Alteidet, hoppet vi ut av bussen mens Peak/guide loffet videre.

Målet for turen vår var for det første, en litt mild start på vinter-teltlivet, og sist men ikke minst, komme oss opp på enten Øvre eller Nedre Tverrelvtinden, alt ettersom hvilke av disse to som var minst skredutsatt, værutsatt, og selvfølgelig hvor det var best snø.

De fleste teltlagene valgte å pakke i pulk, for å øve oss litt på dette. I Lyngen og Sarek er det pulk som blir brukt, så like greit å bli litt kjent med pulkpakking og -draging før man skal dit. Jeg meldte meg frivillig til både å dra og pakke pulken, fordi jeg synes det er kjempespennende med pulk rett og slett! Nesten litt som å være på ekspedisjon... Nesten hvertfall. Feltduken til pappa (Unnskyld for at jeg har den pappa! Du vet hvor den er om du skulle trenge den) var utmerket å pakke i, og med 4 mm. tau ble alt surret og stroppet fast.

Pulken, ferdigpakket

Hele tre OP elever glimtet med sitt fravær, ei med spysjuka, og to med div. kropslige skader. Men til gjengjeld hadde vi med oss tidenes triveligste UTE journalist, som tok bilder og intervjuet oss, i det som skal bli en folkehøgskole-guide neste Januar i UTE.

Tore holder på å slå opp teltet vårt.

Gårsdagen var preget av veldig flatt lys. Når man kommer opp over tregrensa på Øvre Tverrelvtinden, er du i skredterreng uansett hvor du står, og det er ei eneste stor terrengfelle, hele "gryta" opp mot toppen. Vi gikk ca halvveis mot toppen, mest for å kjenne på snølaget og gjøre oss opp meninger om hvilke rute vi evt skulle ta til toppen i morgen. Det var vanskelig å kjøre ned, tiltross for at jeg hadde min nye superhodelykt med 900 lumen. Flatt lys og gamle skred gjorde det vrient å se hvordan snøen var, men alle kom seg helskinnet ned. I skogen derimot, var det fantastisk skogskjøring, så jeg og Johanna tok like gjerne en tur til etterpå.

Som alltid kosa vi oss på kvelden, jeg hadde bakt turoverraskelse, krydderkake, noe som falt i smak hos alle. Håkon Eggebø hadde tatt med seg hjemmelaget fenalår, fantastisk tiltak!!!

Heldig som jeg er, som er på teltlag med verdens snilleste gutter, fikk jeg sove i midten. Lenge siden jeg har hatt det så varmt i en sovepose! Tolagsløsningen, med den nye dunposen og en tynn syntetsommerpose fungerer utmerket. Så tiltross for iherdig snorking både på høyre og venste side sov jeg godt.

Klokka åtte idag morges var vi klare til å gå igjen. Lyset var knallbra, akkurat slik værmeldingen lovte, så her var det egentlig bare å "peise på" (på godt nordnorskt..). Etter å ha passert punktet vi snudde på igår, ble det betydelig brattere. Disiplinert gåing, med 10 m. mellomrom mellom hver elev, funket for første gang i OP 09/10´s historie. Tiltross for bratt føre, vurderte vi skredfaren til bare 1 på skalaen, pga vindretningen, kuldeperioden og lite nedbør de siste ukene.

Skal ærlig innrømme at høydeskrekken satte inn for fullt etterhvert, og jeg gråt bitre tårer innenfor goggelsene mine mot toppen, mens jeg tenkte "ka i svarte fan gjør æ hær!?!?!". Heldigvis har vi verdens beste Halstein-stipp, som er tidenes trøster, og fikk lost meg trygt ned fra toppen. På toppen holdt vi allemann forøvrig på å blåse bort! Måtte kjøre det første henget med feller på, i fare for at fellene kunne fly avgårde om vi tok de av på toppen!

Dispiplinert!!

Etterhvert som vi kjørte nedover klarte jeg å nyte turen mer og mer. Priser meg lykkelig for at kortsvingene mine sitter, og at det er det jeg har terpet mest på i bakken. Stav fram, trykk motsatt, hopp rundt. Svusj, så lett kan det faktisk være. Det viktigste er å kjøre kontrollert ned.

Meg og Åsbjørn. Det blåste sånn på toppen at vi gikk med dunjakke siste biten, samt kjørte ned med den!

Da vi kom ned, var det bare å bryte leir og komme seg ned til veien. I morgen drar hele skolen på Lapplandstur. Vi skal til Sorrisiniva og se på ishotellet, til Levi og kjøre ski, til Kauto for å se Juhls sølvsmie, og til en ellerannen samelandsby og feire samenes nasjonaldag på lørdag!

Jeg tror det er få turkamerater som kan måle seg med den gjengen her;

Litt flere bilder:

Øvre tverrelvtinden. Vi kjørte ned på det som er til venstre på bildet.

Jeg og Johanna var tidvis sikker på at vi kom til å dø på veien ned, og undret svært på hva i all verden vi egentlig gjorde så høyt og så bratt. Men det gikk bra!