Klatretur til himmeldalen

Hjelper til med å løfte stokken til gapahuken over bålplassen.

Fra torsdag til fredag skulle klatring valgfag på klatretur til Himmeldalen. Vi skulle overnatte under berget i klatrefeltet, som faktisk er finnmarks største klatrefelt! 

Torsdagen hadde min gruppe innføring av klatring på led på bolter. Dette har vi gjort inne tidligere i høgskolehallen, men tror nok det var lurt for alles del å få en liten oppfriskning! For dere som ikke er så dreven på klatrespråket, vil det å klatre på led si at man klatrer "opp" tauet slik at det blir ett topptau. Når man leder på bolter leder man på bolter som allerede er skrudd inn i berget, og man klipser seg inn på vei oppover. 

Rake, læreren, passer på at alt går riktig for seg

Fredagen øvde vi på å snu på led. Altså hvordan man skal gjøre det når man kommer til den øverste bolten og må få tauet igjennom uten å koble seg ut. Etter å ha øvd på bakkenivå skulle vi prøve på rutene "Mali" (4b) og "Afrika" (3). Jeg var først ut, og valgte å klatre Mali. Det gikk overraskende bra, med fantastisk sikring fra Guro som går flyt, kom jeg meg helskinnet både opp og ned, og hadde gjennomført min første rute ute på led! Det er som Bjørnulf sier, man har ikke klatret før man har klatret på led. For det er klatring det. :) Resten av dagen klatret vi forskjellige topptauruter, og etter lunsj fikk vi innføring i å klatre led på kiler. Det går ut på det samme som å klatre på led på bolter, bare at nå er det ikke bolter skrudd fast i berget, du må sette kiler i sprekker ol. Dette synes jeg var ekstremt skummelt, og valgte å snu midt i "Rypa" (4) som vi skulle lede på! Men morsomt å ha prøvd litt hvertfall. 

På toppen av mali, klar til å snu! 

Lørdag var den store dag, for da skulle vi få rapellere! Veggen vi skulle rapellere ned var 25-30 m., med store deler i fritt fall. Kjempemorsomt! Står fortsatt på at jeg synes det er morsommmere å rapellere enn å klatre oppover!

Klar til rapell

Alt i alt en spennende og lærerik tur til Himmeldalen. Morsomt å sove under berget, til tross for liten storm og regn siste natten. Kjempefin gjeng på klatring valgfag! 

Sove under berget.

Tur: Solotur

Da var det duket for solotur for mountaineeringlinjene. Hadde grugleda meg litt, synes det å sove alene ute i skogen høres mer skummelt ut enn kos. Jeg og Rags skulle sykle sammen til gampvasslia, hvor vi var på vår første OP tur. På turen dit kom begge to på at vi hadde glemt soloen hjemme! Og hva var vel da mer naturlig enn av vi campet sammel. Solotur uten solo blir jo ikke solotur uansett.

Vi storkosa oss i tidenes gapahuk, og jeg tror ikke jeg noensinne har sover så godt ute som jeg gjorde i gapahuken vår!

PS! Takk til ekstrapappa for fantastisk stol, jeg storkoset meg i ekte bestemortakter der jeg satt og gynget i stolen hele kvelden.

Smask!

Bildespam: Fra Alta til Nuvsvåg

Tur: Fra Alta til Nuvsvåg

På fem dager skulle vi komme oss fra Øytun til Nuvsvåg på sykkel, langs asfalt. For dere som ikke er like kjent i Finmark som meg (kremt) vil dette si 14,3 mil på asfalt! Rumpa mi sa au lenge før vi i det hele tatt var kommet i gang. Men etter å ha gjennomført hele turen, kan jeg med handa på hjertet si at dette var en av de fineste turene jeg har vært på, og det begynner jo og bli en del av de!

Vi har vært på en topp hver dag (bortsett fra Torsdag, som vi tilbragte stortsett hele dagen på butikken i Nuvsvåg for å restituere.. (les: spise sjokolade)), og har til sammen gått en plass mellom 2500-3000 høydemeter. Vi har syklet dagsetapper som var så lange at jeg måtte bli skikkeli sinte-Thess på slutten, for jeg var helt tom for energi (da var det ikke mange pene ord som kom ut av munnen min!), vi har syklet dagsetapper som vi ler av i etterkant, vi har kjørt Johanna til legevakten, hvor hun deretter ble sendt til Tromsø og mamma på nevrologisk (det går bare bra med henne nå :), vi har, i ekte OP ånd, kost oss masse, det har vært dager med mye hud, dager med lite hud, og det har blitt utdelt mannepoeng til den store gullmedaljen (Roald leder så langt tror jeg!). Vi har hatt fint vær, vi har hatt dårlig vær, vi har rullet i snøen (!!), og vi har badet i sjøen (ikke vi egentlig.. Bare Aina og Åsbjørn).

Uka ble avslutet i Tromsø, hvor jeg ikke kunne fått en bedre slutt på en fantastisk uke, for hvem andre enn VERDEN BESTE KJÆRESTE ventet hjemme på meg da jeg kom hjem? JO, MIN JA!

Neste OP tur er padletur sammen med peak/guide om ei uke. Først er det solotur og klatretur!

Better things to do!

Har skjedd en del siden sist gang jeg blogget. Bla har vi vært på Alta Museum og sett på helleristninger. Mange helleristninger. Svært mange. Av stortsett samme motiv..

Så moro synes vi det var :

Meg og Mathilde

Vi har feiret Roberts bursdag, han fylte hele 19 år, og vi ga han en kjempetrashy barbiedukke i bursdagsgave! Bursdagen ble feiret på Haldde, internatet han bor på, hvor bla også Stian og Even i klassen min bor. Der var det fult hus, og vi fikk servert kake og godis. Så glad ble han for gaven: 

Vi har hatt elevkveld, hvor temaet var "Flukten fra dyreskogen", og man skulle kle seg ut som "dyr eller noe fra villmarken". Jeg og Morten i klassen buddyet opp og kledde oss ut som larver. Ganske originalt, og utrolig morsomt. Legg spesielt merke til larveøynene mine. Er jeg ikke lekker i denne kostymen så vet ikke jeg!!

Vi har hatt klatring valgfag, og vært på buldretur på Komsatoppen, som ligger i rett utenfor City. Vi var også en dag i høgskolehallen og klatret på topptau og øvde på led. Det vil si, for dere som ikke har så mye peiling på klatring, å klatre opp topptauet. Det er litt skummelt, men føler jeg har rimelig dreisen på klatringen nå så gikk overraskende bra!

Vi har også vært på rapellering med klassen, noe som var kjempetøft men også litt skummelt. Rapellering er minst like morsomt som å klatre oppover! Ragnhild synes det ble litt for skummelt og litt for høyt, så etter vi var ferdig i Salkobekken, hang vi opp topptau i gymsalen og rapellerte litt der.

Vi har de siste to dagene hatt linjefag, så i går lagde vi sykkelløype i Øytunbakken, med doseringer og div. hopp og tre-hindre. Er ikke alt der jeg føler meg.. kremt.. helt komfortabel med å prøve enda, men kanskje det kommer etterhvert! 

Idag har vi vært på Skoddevarre, fjellet/haugen bak Øytun. På rundt 450 m. Der syklet vi downhill med skolens downhillsykler. Dette var noe som var rimelig anerledes enn å sykle på min sykkel, som bare har demper framme! Helt sinnsykt artig, men litt skummelt det også. Hehe. :) Men blir nok mer av det!

Neste uke suser vi på femdagerstur. Skal sykle asfalt fra Øytun og ut til Nuvsvåg, hvor vi skal møte peak/guide som går på bre der. Planen var opprinnelig å prøve å få kjørt litt ski allerede da (det gjorde de i fjor), men værmeldingen er ikke helt på vår side, så blir nok dårli med skikjøring. Men vi har så og si planlagt abstinenstur til store Haldde, hvor det ligger litt snø igjen fra i fjor. Abstinensene i klassen er rimelig sterke, og de aller fleste går bare å håper på at snøen skal komme, helst i går.

Ellers går livet på Øytun som vanlig, i ett. Storkoser meg fortsatt, men merker at det har gått tjapp-tjapp-tjapp helt siden jeg kom hit. Blir en del mindre søvn enn det jeg er vant til (så nå er jeg vel på det tidspunktet som er normalt for en 20 åring å legge seg på....), men man vil helst ikke gå glipp av noe!

Vi har det utrolig trivelig på internatet vårt, og det er støtt og stadig noen som har bakt brownies, muffins, eller noen som spanderer noe godt. Det har etterhvert også blitt orden på vaskingen, og Morten har, til alles store glede, begyt å ta av seg skoene når han går inn! For dette var tydeligvis ikke en selvskreven regel fra før av...

Rampestreker er noe som ofte blir utført her på Øytun. Vi har blandt annet stjelt alt dopapiret til Bæskades (ett av internatene), knytt alle skoene i gangen til Skoddevarre (et annet internat) sammen i hverandre, tapet en sovende Børge med gaffatape pluss mye mer. En dag våknet vi opp, og på vei til frokost registrerte vi at noen hadde vært to trær inn i stua vår!! Vi har startet å låse ytterdøra nå. Hehe. :)

Kommer hjem helga 18-19 september, eller noe sånt. :)

(PS, Gratulerer med dagen til verdens beste pappa som blir enda ett år nærmere 60 idag! Kjempeglad i deg pappan min)

Bilder fra firedagerturen på vidda

Meg og Rags

Kortspilling. Marius, Stian, meg og Roald. (Jeg vant!!)

Ragnhild er naken, shalalala (den sangen blir brukt flittig hver gang noen skifter!)

Punkteringsstopp

Gutta hviler seg, mens Åsbjørn hekler!

Grillkrydder, makes me think of boyfriend.

Killer hill

Syk men fornøyd på sykkeltur.

Klemknutegang og klatring!

Idag har jeg blitt ekspert på klemknutegang (å komme seg opp ett klatretau, ved hjelp av klemknuter og slynger på foten), øvd masse på rappelering (rapellering?) og trent slakkline! Klemknutegang er kjempemorsomt, men veldig tungt. Gleder meg til å gjøre mer av det!

Eller holder OP klassen på å bestille hygge-piece som "klassegenser". En hyttepiece er en heldress i deilig stoff, som har null funksjon, annet enn at den er meeeget behagelig å gå i. Min skal selvfølgelig være rooooosa!

(Boyfriend, I do miss you and love you very much!)

Firedagerstur på vidda!

Dag 1: Asfaltsykling er ikke noe for meg…

Mandags morgen stilte OP klassen opp på Sautso (klasserommet vårt) for turplanlegging. De andre klassene hadde hatt planlegging iløpet av helgen, men siden vi ikke er avhengig av buss, og at vi stortsett ikke har hatt en fridag siden vi kom hit mente Bjørn og Odd Erik at vi skulle ha helt fri på søndag, og heller planlegge like før vi dro. På OP blir vi delt inn i matlag. Disse ”lagene” skal vi være i fram til jul, og innenfor ”laget” får en ulike oppgaver. Mitt lag består av meg, Tore og Roald. På denne turen var jeg toer, altså ansvarlig for kokeutstyr og primus. Eneren tar seg av fellesmat, og må planlegge alle måltidene, mens treeren skal ta seg av telt, å sjekke at dette er i orden. Treeren på vår gruppe vil også være firer. Fireren er turleder, og skal sjekke at alle har fått med seg alt de skal, samt være en del av ”ledergruppa” på turen, altså de som velger vei osv.
Litt forsinket syklet vi av gårde fra Øytun, med to mil på asfalt foran oss. Synes det er kjempetungt å sykle på asfalt, og ikke minst veldig demotiverende, siden det bare går rett bort hele tiden!! Vi stoppet på en Joker-butikk da vi hadde syklet godt over halvveis på asfalten, og Bjørn/Oddis spanderte kroneis på oss allemann. Det hjalp veldig både på humør og motivasjon. Ikke lenge etterpå kom vi til plassen vi skulle ta av, for å så fortsette på sti innover mot vidda. Her snakker vi skikkelig Bonanzabakke oppover, veldig likt venstresiden av fjellheisen hjemme i Tromsø. Var tungt-tungt-tungt!! Selvfølgelig klarte noen av barskingene på OP å sykle opp hele bakken. Hehe. Da vi var feridg med oppoverbakkene syklet vi laaangt innover vidda før vi slo opp camp med Hellefjellet. Kan med hånda på hjertet si at jeg var rimelig tom på slutten, og hadde nok ikke klart å sykle så veldig mye lengere. Det ble tent opp bål, Tore hadde middagsdag og lagde Bali kyllinggryte til en meget sulet Roald og meg. Eller kosa vi oss bare rundt bålet og spiste brownies som Erlend hadde bakt og tatt med.

 

Dag 2: Sure sokker vs snorking

Vet ikke helt hva jeg foretrekker, å sove mellom Mortens sure sokker, eller midt imellom Tore og Roald som snorker om kapp. Tore mente det kun var fordi han var tett i nesen han snorket, noe jeg inderlig håper, ellers kan det bli lenge til jul! Hehe. Vi brøt opp campen rundt ni, og var klare til å sykle, da det plutselig ble oppdaget at Åsbjørns sykkel var punktert i løpet av natten. Hallstein og Åsbjørn fikset dette mens Roald hadde ”Ord for dagen”, noe som blir gjort hver dag. Da kan man fortelle om noe som er viktig for deg, eller rett og slett komme med en oppfordring til alle sammen. Veldig koselig tradisjon! Denne dagen skulle vi ikke sykle så langt, vi skulle ende opp i ? og campe der. Dagen besto av en del morsomme nedoverkjøringer,  og i strålende solskinn finnes det nesten ikke noe som er morsommere enn å sykle nedover! Dagen var preget av en del mer punkteringer og sykkelfiksing, noe vi slapp helt unna dagen i forveien.
Etter litt forvirring om hvor vi skulle slå opp leir, kom vi fram i femtiden, og brukte resten av dagen til kortspilling, matlaging, bålprat og kos!
Hadde vært litt småslapp hele turen, men kjente for alvor på kvelden at jeg begynte å bli skikkelig dårlig, og gikk derfor å la meg forholdsvis tidlig.

 

Dag 3: Sju paracet til frokost og ”Killer Hill”

Onsdagsmorgen kjente jeg at formen ikke var noe særlig å skryte av. Vi skulle sykle innom en asfaltvei, så jeg og Bjørn ble enige om at jeg skulle sykle dit og se ann formen. Imens var det bare å bøtte innpå med paracet for å holde seg gående! Det var en tung dag, men Yngve, Ragnhild og Stian var kjempesnille og gikk med meg de stedene jeg ikke orket sykle, Stian tok litt av utstyret mitt, og folk var generelt kjempeflinke til å oppmuntre. Vi skulle opp den beryktede ”Killer Hill”, hvor navnet taler for seg selv. Det er hittil ingen som noensinne (som Bjørn vet om) som har klart å sykle opp denne bakken! MEN, verdens stiligste Roald tok helt av å syklet hele veien opp. Heder og ære, og Legenden om Roald ble født. Hurra! Det regnet store deler av dagen, så det var rimelig sleipt på bakken. Da vi kom til asfalten ble jeg hentet i taxi, av en trivelig taxisjåfør som ikke brydde seg mye om fartsgrenser. Så, 750,- fattigere, og syk&dårlig avsluttet jeg en kjempetur en dag for tidlig. Sov fra halv åtte til tre dagen etter, og våknet relativt frisk, med bare litt vondt i halsen.

Igjen, hadde en super tur, og skulle veldig gjerne ønske jeg kunne vært med hele turen, siden vi skulle sykle Altas beste single track på torsdag.

Note to self:
1. Ser du ikke hvor dyp vanndammen foran deg er, er det nok lurest å sykle rundt….
2. Har du ikke kontroll nedoverbakken, klem så hardt du kan i styret og håp på det beste, det går som regel bra!
3. Skal du ha brødskiver til lunsj, ikke legg de nederst i sekken. Veldig upraktisk. (og ikke så bra for brødskivene sin del…)
4. Dersom noen, helt hypotetisk skulle miste linsa si, og du skulle hjelpe til med å ta den på, det holder med en finger innpå øyet til vedkommende. Flere fingre = kaos…

(bilder kommer muligens senere!)