Dag 1: Asfaltsykling er ikke noe for meg…
Mandags morgen stilte OP klassen opp på Sautso (klasserommet vårt) for turplanlegging. De andre klassene hadde hatt planlegging iløpet av helgen, men siden vi ikke er avhengig av buss, og at vi stortsett ikke har hatt en fridag siden vi kom hit mente Bjørn og Odd Erik at vi skulle ha helt fri på søndag, og heller planlegge like før vi dro. På OP blir vi delt inn i matlag. Disse ”lagene” skal vi være i fram til jul, og innenfor ”laget” får en ulike oppgaver. Mitt lag består av meg, Tore og Roald. På denne turen var jeg toer, altså ansvarlig for kokeutstyr og primus. Eneren tar seg av fellesmat, og må planlegge alle måltidene, mens treeren skal ta seg av telt, å sjekke at dette er i orden. Treeren på vår gruppe vil også være firer. Fireren er turleder, og skal sjekke at alle har fått med seg alt de skal, samt være en del av ”ledergruppa” på turen, altså de som velger vei osv.
Litt forsinket syklet vi av gårde fra Øytun, med to mil på asfalt foran oss. Synes det er kjempetungt å sykle på asfalt, og ikke minst veldig demotiverende, siden det bare går rett bort hele tiden!! Vi stoppet på en Joker-butikk da vi hadde syklet godt over halvveis på asfalten, og Bjørn/Oddis spanderte kroneis på oss allemann. Det hjalp veldig både på humør og motivasjon. Ikke lenge etterpå kom vi til plassen vi skulle ta av, for å så fortsette på sti innover mot vidda. Her snakker vi skikkelig Bonanzabakke oppover, veldig likt venstresiden av fjellheisen hjemme i Tromsø. Var tungt-tungt-tungt!! Selvfølgelig klarte noen av barskingene på OP å sykle opp hele bakken. Hehe. Da vi var feridg med oppoverbakkene syklet vi laaangt innover vidda før vi slo opp camp med Hellefjellet. Kan med hånda på hjertet si at jeg var rimelig tom på slutten, og hadde nok ikke klart å sykle så veldig mye lengere. Det ble tent opp bål, Tore hadde middagsdag og lagde Bali kyllinggryte til en meget sulet Roald og meg. Eller kosa vi oss bare rundt bålet og spiste brownies som Erlend hadde bakt og tatt med.
Dag 2: Sure sokker vs snorking
Vet ikke helt hva jeg foretrekker, å sove mellom Mortens sure sokker, eller midt imellom Tore og Roald som snorker om kapp. Tore mente det kun var fordi han var tett i nesen han snorket, noe jeg inderlig håper, ellers kan det bli lenge til jul! Hehe. Vi brøt opp campen rundt ni, og var klare til å sykle, da det plutselig ble oppdaget at Åsbjørns sykkel var punktert i løpet av natten. Hallstein og Åsbjørn fikset dette mens Roald hadde ”Ord for dagen”, noe som blir gjort hver dag. Da kan man fortelle om noe som er viktig for deg, eller rett og slett komme med en oppfordring til alle sammen. Veldig koselig tradisjon! Denne dagen skulle vi ikke sykle så langt, vi skulle ende opp i ? og campe der. Dagen besto av en del morsomme nedoverkjøringer, og i strålende solskinn finnes det nesten ikke noe som er morsommere enn å sykle nedover! Dagen var preget av en del mer punkteringer og sykkelfiksing, noe vi slapp helt unna dagen i forveien.
Etter litt forvirring om hvor vi skulle slå opp leir, kom vi fram i femtiden, og brukte resten av dagen til kortspilling, matlaging, bålprat og kos!
Hadde vært litt småslapp hele turen, men kjente for alvor på kvelden at jeg begynte å bli skikkelig dårlig, og gikk derfor å la meg forholdsvis tidlig.
Dag 3: Sju paracet til frokost og ”Killer Hill”
Onsdagsmorgen kjente jeg at formen ikke var noe særlig å skryte av. Vi skulle sykle innom en asfaltvei, så jeg og Bjørn ble enige om at jeg skulle sykle dit og se ann formen. Imens var det bare å bøtte innpå med paracet for å holde seg gående! Det var en tung dag, men Yngve, Ragnhild og Stian var kjempesnille og gikk med meg de stedene jeg ikke orket sykle, Stian tok litt av utstyret mitt, og folk var generelt kjempeflinke til å oppmuntre. Vi skulle opp den beryktede ”Killer Hill”, hvor navnet taler for seg selv. Det er hittil ingen som noensinne (som Bjørn vet om) som har klart å sykle opp denne bakken! MEN, verdens stiligste Roald tok helt av å syklet hele veien opp. Heder og ære, og Legenden om Roald ble født. Hurra! Det regnet store deler av dagen, så det var rimelig sleipt på bakken. Da vi kom til asfalten ble jeg hentet i taxi, av en trivelig taxisjåfør som ikke brydde seg mye om fartsgrenser. Så, 750,- fattigere, og syk&dårlig avsluttet jeg en kjempetur en dag for tidlig. Sov fra halv åtte til tre dagen etter, og våknet relativt frisk, med bare litt vondt i halsen.
Igjen, hadde en super tur, og skulle veldig gjerne ønske jeg kunne vært med hele turen, siden vi skulle sykle Altas beste single track på torsdag.
Note to self:1. Ser du ikke hvor dyp vanndammen foran deg er, er det nok lurest å sykle rundt….
2. Har du ikke kontroll nedoverbakken, klem så hardt du kan i styret og håp på det beste, det går som regel bra!
3. Skal du ha brødskiver til lunsj, ikke legg de nederst i sekken. Veldig upraktisk. (og ikke så bra for brødskivene sin del…)
4. Dersom noen, helt hypotetisk skulle miste linsa si, og du skulle hjelpe til med å ta den på, det holder med en finger innpå øyet til vedkommende. Flere fingre = kaos…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar