lørdag 27. februar 2010

Tur: 4 dagers basecamp i Rotsunddalen



Jeg har; cruisa pudder i skikkelig flott terreng, fått ett sted mellom 2000-2300 høydemeter i lårene, vært på Steinfjellet i solskinn, sola meg i fjellsiden på Z-Liten min, kjørt bratt, vurdert skredterreng, gått disiplinert, kjørt ski på bre, vært kjempegira, hatt det kaldt, kosefyra i teltet med primus, feira Børge sin bursdag med muffins, tent gigabål med tilsvarende fantastisk bålkos, spist god turmat, fått ett par riktig fine samtaler med medelever, fått skryt for skikjøringa mi, sett på de fantastisk flinke guttene i klassen min sette nydelige telemarkspor i fjellsiden, sovet kjempegodt, fått fregner, - du skjønner tegninga. Fantastisk tur, tiltross for bare to stakkarslige bilder!


Etter hele 18 (!!!!!!)/28 skidager i Februar, starter jeg friskt med 7 skidager i Sverige, hvor jeg, Simen, Børge og Erlend skal BOMSE! Her ser du turplanleggingsbeskrivelsen vår, og hvor seriøst vi tar denne uka:

SKITEKNIKK (Poooooosisjooooon) AND AVALANCHE-TRAINING AND TAN-WHEN-WE-CAN-WORK-WITH-SKIBRILLESKILLE AND AFTERSKI (uten alkohol) AND HYGGE AND CAKES; PROSJEKTUKA 2010

HVEM: Børgefjell, Errrrrlend, SimØEn og Thhejeze
HVOR: Base i Bjørkliden Fjellby, hytte nr. 52. Med tilgang til bil; dermed er faren stor for veksling mellom anlegget i Bjørkliden og Riksgrensen, samt offpiste kjøring +topptur i Abisko!
NÅR: Søndag 28. Feb (MERK DATOEN) – Søndag 7. Mars (Jaa, vi har søkt om fri)

HVA SKAL VI GJØRE: (foruten alt overskriften tilsier)
Skiteknisk:
- Trene dynamikk i park og i offpisten (humper, hopp osv)
- Trene CARVING i alle de svarte løypene -> TSSSSJØKK!! (De grønne, for Errrrlends del)
- Trene KORTSVINGER
- P-O-S-I-S-J-O-N (armer,tær,osv)

Skredmessig:
- Få flere erfaringer med tanke på snødekke (dvs; gå på topptur, grave mange snøprofiler og diskutere disse)
- TA EGNE VALG med tanke på rutevalg, og terrengvurdering på topptur, + vær!
- Disiplinert kjøring og gåing i skredterren
g

Off-piste messig:
-
Spise masse kake, bli tjukk. (Minus Børge, han er på diett.)
- Max hygge (i Hyggepiece)


FORHOLDENE DIT VI SKAL:

Den siste tiden har det snødd lite. Det meldes om om lag 1 m snø i terrenget, og alle heiser åpne i både Bjørkliden og Riksgrensen. Været har vært stabilt kaldt (-12 - -15) over en lengre periode, og det skal holde samme standar utover uken hvor vi befinner oss i dette området.

DETALJERT PLAN FOR UKEN:
Finnes ikke. Det eneste sikre er at vi skal innom hver statoilstasjon for å fylle statoilkoppen, samt at vi skal bo i hytte nr. 52 i Bjørkliden.
Planen er å ta det litt som det kommer, med tanke på hvor vi befinner oss de forskjellige dagene. DOG, vi har Arctic skipass, så vi har tilgang til både Bjørkliden, Riksgrensen og Abisko hver dag. En av dagene skal vi leie oss GUIDE som skal ta oss med på offpiste kjøring i Abisko, og som vi samtidig håper vi kan snylte til oss litt kunnskap fra.
I BJØRKLIDEN skal Therese gjøre sin mye omtalte Therese-flip i parken, samt lære gutta litt jibba-style. (For øvrig skal hun stortsett bare være på hytten å lage mat ellers).



Dette er en svært saklig og detaljert plan, dersom De stiller Dem kritisk til skrivet De har fått tilsendt, kan vi nås på telefon; 004791880307 (Før klokken 18.00, Simen legger seg tidlig)



søndag 21. februar 2010

Tur: VINTERFERIE MED BOMSING!


Simen og Stian er klare til avgang.

Torsdagsmorgen, nesten presis klokka ni (tiltross for at Simen kom opp med det fantastiske slagordet ”presis klokka ni, da møtes vi”, klarte han ikke å møte presis, men dog, ferie er ferie!) forlot, atter en gang, en fullpakket pysjelysj med tre glade OP elever Øytun-tunet. Målet med ferien var for vår del; dra dit snøen er best, og TAN WHEN YOU CAN. Hadde store planer om å få skibrilleskille, men må nok jobbe litt mer med den.

Vi (som forresten var meg, Simen og Stian) hadde sett oss ut ett par fjell som så meget interessante ut. Da måtte vi over til Troms fylke, og jeg må si det var flott å puste inn litt troms-luft i stedet for den scooter og rein-forurensa lufta her i Finmark.
Vi fant oss en dal, like utenfor Storslett, som het Durmålskardalen, hvor vi fikk parkere hos en særs trivelig gammel dame, som også viste seg å være eier av hele dalen!
Dalen lå midt mellom to relativt bratte fjell. Ettersom vi passerte skredgate etter skredgate, var det lett og skjønne at her gikk det skred ofte! Vi vurderte dog skredfaren til relativt liten, iogmed at det har vært lite snøfall, samt av østavinden har pløyd gjennom dalen og tatt med seg det av snø som evt har dalt den siste tiden.
Innerst i dalen slo vi opp telt og ordnet leirplass. Vi tok en kort rekogniseringstur opp over skoggrensa for å sjekke forhold, og planlegge morgendagens rutevalg.

Rekogniseringstur med OK utsikt!

Vel nede i teltet lagde vi middag, som Stian sto for denne dagen; hjemmelaga pastasaus med kjøttdeig og spaghetti! Yummi! Kvart på åtte (!!!!) fant vi veien til soveposene, og sov kjempegodt mens det var godt over 20 minus utenfor teltduken.

Er det ferie, så er det ferie, konstanterte vi fredagsmorgen, og drøyde det helt til klokka ti før vi begynte å krype oss ut av teltet. Dagens mål var å komme seg opp på Svarttinden, hvor toppen lå rett under 1000 m. Med sola i ryggen ruslet vi oppover i ett særs behagelig tempo. Tok oss god til til å prate sammen, se på den syke utsikten og bare kose oss. Ca 70 høydemeter fra toppen måtte jeg konstantere at høydeskrekken satt inn, og vi bestemte oss for å ta av fellene her. Kjøringen ned var relativt bratt, og snøen var ikke mye å skryte av. Men man blir god av å kjøre ski på slikt føre! Veklset mellom vindpakket, løssnø, skare og tidvis is! Etter en del photosessions ned den fine ryggen, og krattkjøring var vi nede ved teltet igjen rundt to-tiden. Vi bestemte oss for at vi ikke hadde mer vi ville gjøre i den dalen, pakket leir og satte kursen mot bilen.
Vi vendte nesen nordover igjen, og siden Simen hadde tidenes styggeste hoste, fikk vi sove inne på hytta til Bjørnulf på Alteidet. Den hadde nemlig Erik og pappan hans leid. Kvelden besto av kortspilling og wrapsspising.

Nærmer oss toppen. Displinert gåing, med Simen i front

Ok vær?

Meg i farta nedover! (Ja, vet jeg er bakpå...)

Durmålskaret, fornøyd etter nedkjøringen


Ryggen til venstre i bildet er den vi var på. Bildet tatt fra veien, like før man kjører over Kvænangsfjellet.

Lørdagsmorgen klokka ni var vi klare til å gå opp i lillegryta bak Laslettinden. Her skulle det være store mengder god snø, og med solen i annsiktet ruslet vi oppover. Gryta skuffet på ingen måte! God snø, fint vær og passe bratt. Vi rakk å få med oss sola hele tida, også inne i gryta, noe som var veldig fint.


På vei inn i gryta

OK med påskevær!

Stian, OK+ utsikt!

Stian leker seg nedover

SÅ, klokka tolv på formiddagen var vi ferdige med det vi skulle gjøre i vinterferien vår, og kjøre hjemover mot Øytun. En skikkelig fin og lærerik tur, og ikke minst en fin oppladning til firedagerstur til Rotsund til uka. J

tirsdag 16. februar 2010

Isklatring


Bålkos!

Fra tirsdag til onsdag har vi gruppetur som program på mountainering. Uka er grønn, hvilket vil si at vi kan mikse på tvers av OP, Peak og Guide. De fleste fra OP valgte å dra på skitur utover mot Langfjordbotn, mens jeg, Tore, Åsbjørn, Erlend og Johanna var klar for litt nye utfordringer, og valgte å hive oss med flesteparten av Peak/Guide på isklatretur. Morsomt å være på tur med andre, og ikke minst morsomt å ha liiiitt variasjon i det vi gjør.
Har isklatra litt før, men da bare på bre i forbindelse med breturen i 3. kl. på Idrettslinja. Da gikk det rett vest iogmed at han som sikra meg ikke fulgte godt nok med. Det er skummelt å falle på isklatring dersom han som sikrer ikke følger med, siden man har to stk. isøkser og stegjern.



Turen gikk til øytunfossen, en ganske stor bekk (såvidt jeg har forstått) va 30 min kjøring mot Kauto. Her var det myyye is, og etter å ha varmet seg litt på bålet, og ventet på at Bjørnulf, som er lærer på Peak/Guide hadde klatret opp fem tau, var vi klare til å sette igang.
Meg og Martinemor!

Var litt bekymret i startet, men jeg og Martine buddyet opp, og hun var kjempeflink å sikre, så det gikk som smurt.
Ikke bare følte jeg meg mye tryggere denne gangen, men jammen sant var det ikke mye lettere også, siden klatreteknikken har bedret seg betraktelig siden den gang. Det er om å gjøre å bruke bena mest mulig når man klatrer is også.
Merket ikke noe særlig til høydeskrekken heller, noe som var veldig behagelig!!

Snaaart på toppen

Siden jeg skal ha en aldri så liten prat med Thor, "mannen" fra Hvitserk i morgen, skulle jeg reise hjem samme dag, mens de andre sover over til i morgen.
Isen vi klatret i i fossen var ett stykke opp i fossen, så vi måtte karre oss oppover ett stykke før vi kom til tauene. På vei opp gikk dette greit, siden jeg hadde stegjern på. Men derimot når jeg skulle ned, og hadde overlatt sko med stegjern til Martine, og bare hadde på meg vanlige sko, gikk det mildt sagt ikke like greit. Plutselig, på vei bort til plassen vi gikk opp og ned, forsvant bare beina mine under meg, og jeg seilte mot kanten. Prøvde å gripe tak i... ja, nemlig. Det er ingenting å gripe tak i. Så ett hyl og ett dunk seinere lå jeg 3-4 m. lengre nede. Alt stoppet opp, og det ble helt stille, før et forsiktig "Thereseee?" hørtes lengere opp. Heldigvis gikk det bra. Jeg hadde hjelm på, og landet overraskende uten å slå meg så veldig mye mer enn litt på knærne, tiltross for at det var mye stor stein i området. En skikkelig tankevekker, både for meg og de som ble igjen! Glad for at det gikk såpass bra som det gjorde!

Nå har jeg vært å spist middag med pappa og Tina, og hatt de på omvisning her oppe. Kjempekoselig. I morgen skal jeg prate med Thor, og ikke minst; dra på shopping med papi. Vi har vinterferie fra og med torsdag, så da skal jeg, Stian og Simen på tur. Skitur, selvfølgelig. Det har snødd mye, så håper vi får oss noen ordentlige fine pudderdager, med mye kos. Neste uke skal vi fire dager til Rotsunddalen, - looking forward to it.

Ellers har vi bare surret de siste dagene, spilt mye Skipbo, eid guttene på internatet i Risk, og hygget oss max, som vanlig.

Stor klem!

tirsdag 9. februar 2010

Tur: Stortinden

Idag har jeg hatt mitt livs beste skidag. Ingen ord kan beskrive føret, følelsen, været og gjengen som var på Stortinden idag. Lar bildene tale for seg selv.











Kan man seriøst kalle dette skole?!

søndag 7. februar 2010

Tur: Lapplandstur med hele skolen

Torsdagsmorgen vendte hele skolen nesen mot det som tidligere har vært en tur til vintermarkedet i Jokkmokk. I år derimot, var turen blitt veldig endret og fikk navnet Lapplandstur. Målet med turen var samisk kultur, og å se hvordan forskjellige destinasjoner i Lapplandsområdet har klart å bli store turistattraksjoner.

Første stopp var Sorrisniva og ishotellet der. Helt sykt å se hvordan de har klart å lage noe så sinnsykt flott av is! Lar bildene tale for seg selv:


Kapellet



Etter Sorrisniva var det Kautokeino og Juhls Sølvsmie som var målet. Veldig morsomt og interessant å se og høre historien bak sølvsmia.
I Kauto var vi også på ett joikeseminar med en proff joiker... Kan ikke si at jeg syntes det var veeeldig bra, men dog, nå har jeg hørt både haren og myggas (!!!!) joik. Slå den.

Hele fredagen skulle vi tilbringe i Levi, da for min del, i bakken. Vi kom på torsdagskvelden, og hele kvelden ble brukt til å rase ute i snøen.Forholdene var helt syke, Canadisk skogskjøring er vel det vi kom fram til kan bli den nærmeste etterligningen. Pudder, pudder, pudder, nedsnødde trær, kaldt, og sinnsykt bra skogsskjøring. Var bra bakkekjøring også, og jammen fikk jeg ikke prøvd meg litt i parken også. Sinnsykt morsom dag, med mye variert kjøring.

Man blir sliten av å kjøre ski fra klokka 10 til kl 19! Erik sovna likegodt på sofaen i cafeen.
I Levi har de tidenes hamburger. Dobbel burger med røkt reinkjøtt. Nammis
Meg i gondolen

Lørdagen startet vi grytidlig fra Levi, med kurs mot Enare, en finsk liten samelandsby halvannen time nord for Levi. Her var vi på Samisk kultursenter (....) med omvisning og greier. For min del var det nok sameprat lenge før vi kom hit, så jeg gikk for det meste og rusla rundt på egenhånd. Siste stopp før vi dro hjem til Øytun var Karasjok, hvor vi var innom ei samekniv-smie og hørte på historien om samekniven, samt at vi spiste bidos og feira samenes dag på den gamle samiske folkehøgskolen.

Høydepunktet med turen var for alle dagen i Levi. Vi er alle rimelig lei av å høre på, høre om og se div. samegreier, etter å ha hatt om samer i Russland på Russlandsturen, hatt samisk seminar i to dager, og ikke minst blitt kjennomsyret med Samisk kultur på mange mange fellesfagdager.

Til uka skal vi på dagstur med klassen, hvor målet forhåpentligvis er Stortind, som ligger i Langfjordbotn. Ett fjell jeg sikler på hver gang vi/jeg kjører forbi. Vi har to valgfagsdager hvor vi skal trene teknikk i bakken, og en evalueringsdag i linjefag. Vi skal få besøk fra Russland, 40 russere, som skal bo her hele uken, så blir vel litt opplegg med de også.

Stor klem til dere alle, fra lille meg i Alta som har det kjempebra!

onsdag 3. februar 2010

Tur: Øvre Tverrelvtinden

Fint lys

I går morges satte vi oss atter en gang inn i Arctic tours sin buss for å bli fraktet mot Alteidet. Midt mellom Langfjordbotn og Alteidet, hoppet vi ut av bussen mens Peak/guide loffet videre.
Målet for turen vår var for det første, en litt mild start på vinter-teltlivet, og sist men ikke minst, komme oss opp på enten Øvre eller Nedre Tverrelvtinden, alt ettersom hvilke av disse to som var minst skredutsatt, værutsatt, og selvfølgelig hvor det var best snø.

De fleste teltlagene valgte å pakke i pulk, for å øve oss litt på dette. I Lyngen og Sarek er det pulk som blir brukt, så like greit å bli litt kjent med pulkpakking og -draging før man skal dit. Jeg meldte meg frivillig til både å dra og pakke pulken, fordi jeg synes det er kjempespennende med pulk rett og slett! Nesten litt som å være på ekspedisjon... Nesten hvertfall. Feltduken til pappa (Unnskyld for at jeg har den pappa! Du vet hvor den er om du skulle trenge den) var utmerket å pakke i, og med 4 mm. tau ble alt surret og stroppet fast.


Pulken, ferdigpakket

Hele tre OP elever glimtet med sitt fravær, ei med spysjuka, og to med div. kropslige skader. Men til gjengjeld hadde vi med oss tidenes triveligste UTE journalist, som tok bilder og intervjuet oss, i det som skal bli en folkehøgskole-guide neste Januar i UTE.


Tore holder på å slå opp teltet vårt.

Gårsdagen var preget av veldig flatt lys. Når man kommer opp over tregrensa på Øvre Tverrelvtinden, er du i skredterreng uansett hvor du står, og det er ei eneste stor terrengfelle, hele "gryta" opp mot toppen. Vi gikk ca halvveis mot toppen, mest for å kjenne på snølaget og gjøre oss opp meninger om hvilke rute vi evt skulle ta til toppen i morgen. Det var vanskelig å kjøre ned, tiltross for at jeg hadde min nye superhodelykt med 900 lumen. Flatt lys og gamle skred gjorde det vrient å se hvordan snøen var, men alle kom seg helskinnet ned. I skogen derimot, var det fantastisk skogskjøring, så jeg og Johanna tok like gjerne en tur til etterpå.

Som alltid kosa vi oss på kvelden, jeg hadde bakt turoverraskelse, krydderkake, noe som falt i smak hos alle. Håkon Eggebø hadde tatt med seg hjemmelaget fenalår, fantastisk tiltak!!!
Heldig som jeg er, som er på teltlag med verdens snilleste gutter, fikk jeg sove i midten. Lenge siden jeg har hatt det så varmt i en sovepose! Tolagsløsningen, med den nye dunposen og en tynn syntetsommerpose fungerer utmerket. Så tiltross for iherdig snorking både på høyre og venste side sov jeg godt.

Klokka åtte idag morges var vi klare til å gå igjen. Lyset var knallbra, akkurat slik værmeldingen lovte, så her var det egentlig bare å "peise på" (på godt nordnorskt..). Etter å ha passert punktet vi snudde på igår, ble det betydelig brattere. Disiplinert gåing, med 10 m. mellomrom mellom hver elev, funket for første gang i OP 09/10´s historie. Tiltross for bratt føre, vurderte vi skredfaren til bare 1 på skalaen, pga vindretningen, kuldeperioden og lite nedbør de siste ukene.
Skal ærlig innrømme at høydeskrekken satte inn for fullt etterhvert, og jeg gråt bitre tårer innenfor goggelsene mine mot toppen, mens jeg tenkte "ka i svarte fan gjør æ hær!?!?!". Heldigvis har vi verdens beste Halstein-stipp, som er tidenes trøster, og fikk lost meg trygt ned fra toppen. På toppen holdt vi allemann forøvrig på å blåse bort! Måtte kjøre det første henget med feller på, i fare for at fellene kunne fly avgårde om vi tok de av på toppen!

Dispiplinert!!

Etterhvert som vi kjørte nedover klarte jeg å nyte turen mer og mer. Priser meg lykkelig for at kortsvingene mine sitter, og at det er det jeg har terpet mest på i bakken. Stav fram, trykk motsatt, hopp rundt. Svusj, så lett kan det faktisk være. Det viktigste er å kjøre kontrollert ned.


Meg og Åsbjørn. Det blåste sånn på toppen at vi gikk med dunjakke siste biten, samt kjørte ned med den!

Da vi kom ned, var det bare å bryte leir og komme seg ned til veien. I morgen drar hele skolen på Lapplandstur. Vi skal til Sorrisiniva og se på ishotellet, til Levi og kjøre ski, til Kauto for å se Juhls sølvsmie, og til en ellerannen samelandsby og feire samenes nasjonaldag på lørdag!

Jeg tror det er få turkamerater som kan måle seg med den gjengen her;

Litt flere bilder:

Øvre tverrelvtinden. Vi kjørte ned på det som er til venstre på bildet.

Jeg og Johanna var tidvis sikker på at vi kom til å dø på veien ned, og undret svært på hva i all verden vi egentlig gjorde så høyt og så bratt. Men det gikk bra!