Isklatring

Bålkos!

Fra tirsdag til onsdag har vi gruppetur som program på mountainering. Uka er grønn, hvilket vil si at vi kan mikse på tvers av OP, Peak og Guide. De fleste fra OP valgte å dra på skitur utover mot Langfjordbotn, mens jeg, Tore, Åsbjørn, Erlend og Johanna var klar for litt nye utfordringer, og valgte å hive oss med flesteparten av Peak/Guide på isklatretur. Morsomt å være på tur med andre, og ikke minst morsomt å ha liiiitt variasjon i det vi gjør.

Har isklatra litt før, men da bare på bre i forbindelse med breturen i 3. kl. på Idrettslinja. Da gikk det rett vest iogmed at han som sikra meg ikke fulgte godt nok med. Det er skummelt å falle på isklatring dersom han som sikrer ikke følger med, siden man har to stk. isøkser og stegjern.

Turen gikk til øytunfossen, en ganske stor bekk (såvidt jeg har forstått) va 30 min kjøring mot Kauto. Her var det myyye is, og etter å ha varmet seg litt på bålet, og ventet på at Bjørnulf, som er lærer på Peak/Guide hadde klatret opp fem tau, var vi klare til å sette igang.

Meg og Martinemor!

Var litt bekymret i startet, men jeg og Martine buddyet opp, og hun var kjempeflink å sikre, så det gikk som smurt.

Ikke bare følte jeg meg mye tryggere denne gangen, men jammen sant var det ikke mye lettere også, siden klatreteknikken har bedret seg betraktelig siden den gang. Det er om å gjøre å bruke bena mest mulig når man klatrer is også.

Merket ikke noe særlig til høydeskrekken heller, noe som var veldig behagelig!!

Snaaart på toppen

Siden jeg skal ha en aldri så liten prat med Thor, "mannen" fra Hvitserk i morgen, skulle jeg reise hjem samme dag, mens de andre sover over til i morgen.

Isen vi klatret i i fossen var ett stykke opp i fossen, så vi måtte karre oss oppover ett stykke før vi kom til tauene. På vei opp gikk dette greit, siden jeg hadde stegjern på. Men derimot når jeg skulle ned, og hadde overlatt sko med stegjern til Martine, og bare hadde på meg vanlige sko, gikk det mildt sagt ikke like greit. Plutselig, på vei bort til plassen vi gikk opp og ned, forsvant bare beina mine under meg, og jeg seilte mot kanten. Prøvde å gripe tak i... ja, nemlig. Det er ingenting å gripe tak i. Så ett hyl og ett dunk seinere lå jeg 3-4 m. lengre nede. Alt stoppet opp, og det ble helt stille, før et forsiktig "Thereseee?" hørtes lengere opp. Heldigvis gikk det bra. Jeg hadde hjelm på, og landet overraskende uten å slå meg så veldig mye mer enn litt på knærne, tiltross for at det var mye stor stein i området. En skikkelig tankevekker, både for meg og de som ble igjen! Glad for at det gikk såpass bra som det gjorde!

Nå har jeg vært å spist middag med pappa og Tina, og hatt de på omvisning her oppe. Kjempekoselig. I morgen skal jeg prate med Thor, og ikke minst; dra på shopping med papi. Vi har vinterferie fra og med torsdag, så da skal jeg, Stian og Simen på tur. Skitur, selvfølgelig. Det har snødd mye, så håper vi får oss noen ordentlige fine pudderdager, med mye kos. Neste uke skal vi fire dager til Rotsunddalen, - looking forward to it.

Ellers har vi bare surret de siste dagene, spilt mye Skipbo, eid guttene på internatet i Risk, og hygget oss max, som vanlig.

Stor klem!