Slutten på OP 09/10

Kvelden jeg tror jeg har gruet meg mest til er over. I går, samlet OP 09/10 seg for siste gang i stua til lærer Bjørn. For siste gang lagde vi digg mat, og vi avluttet også her som vi startet, med kebab. Den samme nydelige kebaben som innledet OP-året ved Gampvasslia, som fikk alle andre elever til å bli grønne av missunnelse.
For siste gang har vi hodt damenes- og herrenes tale, som ble gjennomført med stil av Johanna og Simen, med mange velformulerte ord, og mye latter. Vi tuller litt i velkjent OP stil stil, og ler mer.

Da bildeserien, med 470 utvalgte bilder fra året snurret på tv´en, gikk det opp for meg at vi faktisk er ferdige. Vi er ferdige med å være en klasse, Off-pisterne, som alltid har med seg lite på tur og er de største utstyrsfreakene. Vi skal ikke mer på tur sammen som Off Piste, men herregud for noen turer vi har hatt. Det å sitte å se på bilder, å huske stemninga, man klarer nesten å lukte bållukta rive i nesa. Man kjenner nysnøen pjuske deg i ansiktet mens fantastiske skibilder glir over tvskjermen. Og man kjenner at tårene bare presser på. Men alle smiler. Fordi det har vært så flott.

Så sitter man der etterpå. Helt stille. Alle tenker. Tenker på hvor utrolig heldige vi er som har fått ta del i dette. Fått være en del av et helt sinnsykt bra fellesskap, og hatt det så utrolig fint sammen, hele gjengen. Og det er på tide å si fine ting til hverandre. En etter en får vi servert fine ord, fine historier som man vil bli husket for og smil. Smil fordi ikke alle klarer å si noe. Snufsing. Tårevåte øyne.
Da Johanna skulle komme med sin felleshilsen til hele klassen, og begynte å gråte høylydt, var vi flere som kastet oss med på hulkingen. Jeg torte ikke åpne munnen for å si noe som helst, selv om det var så mye jeg ville sagt. Skulle så gjerne fortalt, nok en gang, hvor indelig glad jeg er blitt i alle i klassen, og hvor stor pris jeg setter på alle, men jeg har ikke sjangs. Håper jeg kan få skrevet det ned i minnebøkene til folk.

Til slutt var det Bjørns tur til å holde ”tale”. Han skulle fortelle oss om hva han ble å huske klassen best for. Og det hadde vi vel gjort ganske klart like før. For en utrolig reflektert gjeng vi er. Vi har skjønt så mye mer enn mange andre klasser har skjønt. Vi har ett helt sinnsykt samhold i klassen, og ja, - vi har hatt problemer underveis, men alle har hjulpet til med å løse de. Det er helt utrolig å se hvordan man i løpet av året har bygd opp folk, å se hvordan de har vokst og blitt trygge på seg selv. OP 09/10 har drevet med lagspill på høyt nivå, hvor det alltid har vært viktigst å ”spille” de andre spillerne gode, og se at de lykkes, framfor å lykkes selv.

Det er så utrolig trist at vi er ferdige på Øytun, men samtidig er det jo ett veldig godt tegn at det er så trist å si hade til klassen. Det er slutten på OP 09/10 men starten på noe nytt og flott, og ikke minst starten på utolig mange vennskap jeg tror kommer til å vare livet ut.

Så tusen takk, tusen takk for at jeg fikk være en del av denne flotte klassen. Takk for alle de utrolig flotte tilbakemeldingene jeg fikk i går, de skal jeg ta med meg videre, og gjemme godt, sammen med en million fantastiske minner.

Snaaart slutt!

Da var både aller siste linjefagstur, skoletur og valgfagsdag ferdig! Den siste tida her går jammen meg fort!!

På linjeturen avsluttet vi som vi startet. Noen til sykkel, noen til fots, bare 2 km unna skolen. Her campet vi på barmark, hadde bål hele dagen og spiste stortsett hele dagen også. Veeeldig likt starten av året, bare at denne gangen gikk praten i ett. Utrolig koselig å mimre om "gamle dager", le av ting og bli litt triste over at det er ferdig. Vi hadde evaluering med Bjørn og Oddis også, hvor det stortsett kun var positive tilbakemeldinger, og det viste seg at året hadde levd opp til forventningene for absolutt alle i klassen. Alle er metta på skikjøring, og det er vel bevis nok på at 17 skiglade gutter og jenter har fått nok skidager iløpet av sesongen! Og ikke nok med det, i oppsummeringa kom vi fram til at bare EN av skidagene vi har hatt i regi med Off-piste har det vært dårlig snø!! SLÅ DEN!

Vi overnatta ute under åpen himmel, og gikk å la oss til godt vær. På morgenen våkna jeg av at soveposen min var dekket av snø, og at det meste var rimelig vått. Vår sa du? Nei, - ikke riktig enda.

Siste skoletur, en såkalt "vårmix-tur", gikk til Jøkelfjord. Her skulle vi, som navnet tilsier, mixe litt fra alle linjefagene. Det som sto på programmet var fisking fra båt, hundekjøring i slede eller på ski, skikjøring, padling, fotografering og å besøke lakse-bedriften i Jøkelfjord. Det var også en slags være-til-anordning, for de som bare ville slække og nyte livet. Desverre var ikke været helt på vår side på dagen når vi kom. Folk befant seg stortsett bare inne i teltene, mens jeg, jeg ble headhuntet av John, FLYT-læreren, til å være med på padlingen, "siden-jeg-hadde-padla-før". ;) Så jeg ble med da, men det var ikke veldig morsomt, siden det snødde vannrett rett i annsiktet mitt, og jeg kunne padla me goggles. Det var bare ei som tippa, og hun tippa i tillegg akkurat etter at hun hadde satt seg i kaiakken, så hun fikk liksom ikke prøvd så mye. Alle padla uten tørrdrakt, litt skummelt, men føler jeg har rimelig kontroll nå, så det gikk veeldig bra.

På kvelden ble det kos, snøballkrig, grilling, allsang med gitar, og stort bål, - i ekte Øytun stil.

Dagen etterpå ble jeg med på fisking med Jakt&Fiske-læreren. Kan med handa på hjerte si at jeg aldri har vært borti noen som er så oppriktig interessert i å lære bort det å fiske!! Her fikk vi innføring i alt fra konstruksjonen på fiskestanga, til hvordan man best skal pilke for å vekke interesse hos de forskjellige fiskeartene. Med min tålmodighet gikk jeg lei ganske fort, men da vi fikk en steinbit ble det straks mye morsommere! Fy flate så stygg de fiskene er!!!

Etter å ha pakka leir dro vi hjem igjen til Øytun, og potetballer (komle, raspeball, klompe, kompe, you name it...)

Denne helga har vi hatt frihelg, som betyr at det er lovt å konsumere alkohol fult lovlig, så lenge du ikke er på skolens område. VI var derfor en hel gjeng som hadde leid oss inn på Rica nede i City. Jeg og Mathilde hadde laga oss hjemmelaga tyrker, og det var sterkt medvirkende til at det ble tidenes kveld, og veeeeldig mye å le av i etterkant.

Idag har vi hatt siste valgfagsdag. Ingen var spesielt gira på å padle, så vi satt bare i fjæra med bål og wienerbrød faktisk! Koselig, spesielt siden vi hadde med oss gitar som vi satt å spilte på.

Vi har også vært nede i city og sett på fotoklassens fotoutstilling, hvor hver elev har 4-8 av de beste bildene han/hun har tatt iløpet av året. Utrolig mange stilige bilder! Korøvelse har vi også hatt, til skoleavslutninga på lørdagen.

Så nå pakker jeg bare, veldig trist og vemodig å pakke, for da er liksom alt så ferdig. PAppa kommer på fredagen og skal være her på avslutninga mi, det setter jeg stor pris på, veldig koselig at han kommer og får ett skikkelig innblikk i hvordan det har vært for meg dette året!

Bildene har Mathilde tatt. :)

Finnmarksløpet!

Idag har vi vært å sett på starten på årets Finnmarksløp. Syk stemning, og masse folk!

Så mitt store idol LARS MONSEN, HURRA!

Tur: 4 dagers basecamp i Rotsunddalen

Jeg har; cruisa pudder i skikkelig flott terreng, fått ett sted mellom 2000-2300 høydemeter i lårene, vært på Steinfjellet i solskinn, sola meg i fjellsiden på Z-Liten min, kjørt bratt, vurdert skredterreng, gått disiplinert, kjørt ski på bre, vært kjempegira, hatt det kaldt, kosefyra i teltet med primus, feira Børge sin bursdag med muffins, tent gigabål med tilsvarende fantastisk bålkos, spist god turmat, fått ett par riktig fine samtaler med medelever, fått skryt for skikjøringa mi, sett på de fantastisk flinke guttene i klassen min sette nydelige telemarkspor i fjellsiden, sovet kjempegodt, fått fregner, - du skjønner tegninga. Fantastisk tur, tiltross for bare to stakkarslige bilder!

Etter hele 18 (!!!!!!)/28 skidager i Februar, starter jeg friskt med 7 skidager i Sverige, hvor jeg, Simen, Børge og Erlend skal BOMSE! Her ser du turplanleggingsbeskrivelsen vår, og hvor seriøst vi tar denne uka:

SKITEKNIKK (Poooooosisjooooon) AND AVALANCHE-TRAINING AND TAN-WHEN-WE-CAN-WORK-WITH-SKIBRILLESKILLE AND AFTERSKI (uten alkohol) AND HYGGE AND CAKES; PROSJEKTUKA 2010

HVEM: Børgefjell, Errrrrlend, SimØEn og Thhejeze
HVOR: Base i Bjørkliden Fjellby, hytte nr. 52. Med tilgang til bil; dermed er faren stor for veksling mellom anlegget i Bjørkliden og Riksgrensen, samt offpiste kjøring +topptur i Abisko!
NÅR: Søndag 28. Feb (MERK DATOEN) – Søndag 7. Mars (Jaa, vi har søkt om fri)

HVA SKAL VI GJØRE: (foruten alt overskriften tilsier)
Skiteknisk:
- Trene dynamikk i park og i offpisten (humper, hopp osv)
- Trene CARVING i alle de svarte løypene -> TSSSSJØKK!! (De grønne, for Errrrlends del)
- Trene KORTSVINGER
- P-O-S-I-S-J-O-N (armer,tær,osv)

Skredmessig:
- Få flere erfaringer med tanke på snødekke (dvs; gå på topptur, grave mange snøprofiler og diskutere disse)
- TA EGNE VALG med tanke på rutevalg, og terrengvurdering på topptur, + vær!
- Disiplinert kjøring og gåing i skredterren g

Off-piste messig:
-Spise masse kake, bli tjukk. (Minus Børge, han er på diett.)
- Max hygge (i Hyggepiece)

FORHOLDENE DIT VI SKAL:
Den siste tiden har det snødd lite. Det meldes om om lag 1 m snø i terrenget, og alle heiser åpne i både Bjørkliden og Riksgrensen. Været har vært stabilt kaldt (-12 - -15) over en lengre periode, og det skal holde samme standar utover uken hvor vi befinner oss i dette området.

DETALJERT PLAN FOR UKEN:
Finnes ikke. Det eneste sikre er at vi skal innom hver statoilstasjon for å fylle statoilkoppen, samt at vi skal bo i hytte nr. 52 i Bjørkliden.
Planen er å ta det litt som det kommer, med tanke på hvor vi befinner oss de forskjellige dagene. DOG, vi har Arctic skipass, så vi har tilgang til både Bjørkliden, Riksgrensen og Abisko hver dag. En av dagene skal vi leie oss GUIDE som skal ta oss med på offpiste kjøring i Abisko, og som vi samtidig håper vi kan snylte til oss litt kunnskap fra.
I BJØRKLIDEN skal Therese gjøre sin mye omtalte Therese-flip i parken, samt lære gutta litt jibba-style. (For øvrig skal hun stortsett bare være på hytten å lage mat ellers).


Dette er en svært saklig og detaljert plan, dersom De stiller Dem kritisk til skrivet De har fått tilsendt, kan vi nås på telefon; 004791880307 (Før klokken 18.00, Simen legger seg tidlig)

Tur: Lapplandstur med hele skolen

Torsdagsmorgen vendte hele skolen nesen mot det som tidligere har vært en tur til vintermarkedet i Jokkmokk. I år derimot, var turen blitt veldig endret og fikk navnet Lapplandstur. Målet med turen var samisk kultur, og å se hvordan forskjellige destinasjoner i Lapplandsområdet har klart å bli store turistattraksjoner.

Første stopp var Sorrisniva og ishotellet der. Helt sykt å se hvordan de har klart å lage noe så sinnsykt flott av is! Lar bildene tale for seg selv:

Kapellet

Etter Sorrisniva var det Kautokeino og Juhls Sølvsmie som var målet. Veldig morsomt og interessant å se og høre historien bak sølvsmia.

I Kauto var vi også på ett joikeseminar med en proff joiker... Kan ikke si at jeg syntes det var veeeldig bra, men dog, nå har jeg hørt både haren og myggas (!!!!) joik. Slå den.

Hele fredagen skulle vi tilbringe i Levi, da for min del, i bakken. Vi kom på torsdagskvelden, og hele kvelden ble brukt til å rase ute i snøen.Forholdene var helt syke, Canadisk skogskjøring er vel det vi kom fram til kan bli den nærmeste etterligningen. Pudder, pudder, pudder, nedsnødde trær, kaldt, og sinnsykt bra skogsskjøring. Var bra bakkekjøring også, og jammen fikk jeg ikke prøvd meg litt i parken også. Sinnsykt morsom dag, med mye variert kjøring.

Man blir sliten av å kjøre ski fra klokka 10 til kl 19! Erik sovna likegodt på sofaen i cafeen.

I Levi har de tidenes hamburger. Dobbel burger med røkt reinkjøtt. Nammis

Meg i gondolen

Lørdagen startet vi grytidlig fra Levi, med kurs mot Enare, en finsk liten samelandsby halvannen time nord for Levi. Her var vi på Samisk kultursenter (....) med omvisning og greier. For min del var det nok sameprat lenge før vi kom hit, så jeg gikk for det meste og rusla rundt på egenhånd. Siste stopp før vi dro hjem til Øytun var Karasjok, hvor vi var innom ei samekniv-smie og hørte på historien om samekniven, samt at vi spiste bidos og feira samenes dag på den gamle samiske folkehøgskolen.

Høydepunktet med turen var for alle dagen i Levi. Vi er alle rimelig lei av å høre på, høre om og se div. samegreier, etter å ha hatt om samer i Russland på Russlandsturen, hatt samisk seminar i to dager, og ikke minst blitt kjennomsyret med Samisk kultur på mange mange fellesfagdager.

Til uka skal vi på dagstur med klassen, hvor målet forhåpentligvis er Stortind, som ligger i Langfjordbotn. Ett fjell jeg sikler på hver gang vi/jeg kjører forbi. Vi har to valgfagsdager hvor vi skal trene teknikk i bakken, og en evalueringsdag i linjefag. Vi skal få besøk fra Russland, 40 russere, som skal bo her hele uken, så blir vel litt opplegg med de også.

Stor klem til dere alle, fra lille meg i Alta som har det kjempebra!

Bildespam; lever livet på Øytun!

Skolehverdagen...

Martine

Det ene nyski-paret, en vektkombo med ski+binding på NADA!

Ryddig og nyomøblert rom

Snøkino i "hagen"

Sløyden, OP´s favorittrom, må vaskes en gang iblandt det og.

Cosy crib på utstyrsrommet, vi røyker vannpipe!

Perlemorsskyer

KA-CHING!

Ett lite hverdagsinnlegg fra Øytun.

Sløyden på skolen har etterhvert blitt OP´s lille "hule". Her finner man alltid noen fra klassen man kan henge med, nerde ski med, prate ski med, lage ski med, eller generelt bare prate tøv og tøyse. Da jeg holdt på å lage skiene mine hadde jeg liksom en grunn til å være der, men nå føler jeg at jeg trenger egentlig ingen grunn til å være der lengre. Det er rett og slett koselig der, og det er alltids noe man kan hjelpe til med, rydde litt så Oddis blir glad, eller bare surre. I går kom fellene mine, så da monterte vi bindinger på de hjemmelaga skiene mine. De ble riktig så fine altså! Idag kom skiene, så nå har de også bindinger. Begge parene skal testes i helga, blir spennende.

Ellers har ustyrsrommet på Pæska, blitt forvandlet til ett vannpipe-røyke-rom. Vannpipe er en morsom sak. Jeg, som aldri har røkt noe som helst i hele mitt liv, får voldsomme hosteannfall hver gang jeg poffer litt frukttobakk, men det er uhyre morsomt for det andre, og vi koser oss jo, så det får man tåle.

Ellers er Øytun fortsatt flott, men mange morsomme ting som skjer framover. Hurra meg durra, lekeskole er fantastisk.

Babyprosjekt 1; FERDIG!

Slapp av pappa, det er SKIENE mine overskrifta sikter til. For ja, - det er nemlig fiks ferdig! Etter mange mange måneders arbeid, mye venting, mye banning (ikke alltid man får til) er nå skiene mine klar til bruk. Steinsliping av sålen gjennstår, men det må vente til Øytun får steinslipemaskinen hit. Så til uka får jeg de nye bindingene mine, og da blir det prøvekjøring.

Det var veldig mange hjemme som lurte på hvordan i guds navn vi har klart å lage ordentlige ski, her er oppskriften:

Vi startet med å lage en mal av hvordan vi ville ha skien på data. Her bestemte vi lengde og mål. Deretter var det bare å skjære ut denne malen, for så å begynne å lage sålen. Etter å ha skjært ut sålen limte vi på stålkanter. Her gjaldt det å være nøyaktig og presis i arbeidet, for stålkanten måtte bøyes til å passe til sålen.

Jeg og Johanna hadde lik mal.

Trekjernen i skien fikk vi også velge selv. Hvilke tresorter, samt hvordan profilering man har på skien, avgjør stortsett alt av egenskapene til skien. Kjernen min består av bjørk, som er ett veldig spenstig treslag, osp, som er mykt og lett og ask, som stivt, hardt og tungt. Tanken bak disse treslagene var og få en middels stiv ski, som ikke veide for mye.

Deretter var det profileringen, som bestemmer hvor tykk/tynn skien er på de forskjellige delene. Jeg ville ha en ganske stiv bakski, men myk framski, så derfor er skien min tynnere framme enn bak.

Etter at profileringen var ferdig freste vi ut ett spor på undersiden av kjernen, slik at sålen med stålkanter passet. Fresingen skulle være like dyp som en stålkant, hverken mer eller mindre. Dette arbeidet tok meg nesten to dager! Men skal man ha bra resultat, lønner det seg å være nøye.

Profilering. Du er stålkanten jeg brukte til å måle med. Tidkrevende arbeid!

Så var det "bare" å hive skien i pressa. To lag glassfiber, pluss ett ekstra lag der bindingen skal være. Masse epoxy, og trykket på toppen. Jeg valgte å ha bøk finèr under trykket, slik at kjernen ikke vises igjennom. Dette fordi vi har en tip/tail plastikkbit framme og bak, som er svart. Jeg synes ikke det var veldig fint når det vistes igjennom trykket mitt. I pressen bestemte vi hvordan vi ville ha tupp og baktupp. Jeg har rocker på skiene mine. Dette vil si at skien bøyer seg mye tidligere enn en vanlig ski gjør. Litt bananform rett og slett. Rockeren gjør at skien flyter bedre i puddersnø.

Skiene i pressa.

Så her er resultatet da. Kan ikke annet enn å si meg superfornøyd, og ikke minst overrasket over at resultatet ble så sinnsykt bra! Skien ser kanllbra ut, og er akkurat som jeg hadde tenkt meg. Målene på disse lekkerbiskene er 145-113-133, og de er 178 cm høye. De ble som forventet, en relativt ski bakski, litt mykere framski, og slettes ikke verst når det gjelder vekten. Rockeren min ble helt perfekt, og når Stian, skieksperten i klassen, sier at han DIGGER formen på skien min, ja da må jeg ha gjort noe rett. Enjoy bildene!

Rockeren i tuppen min!

Glad, fornøyd og FERDIG!

Tilbake i himmelen

Det er nå tre dager siden jeg kom til Øytun. To av de har jeg vært på ski. Ingen kan si at klasserommet, og skolehverdagen min ikke er behagelig!

Onsdag var det linjefag. Peak/Guide og OP tok buss til Leirvassbotn, som er ca 40 min kjøring nord for Øytun. Vi ble sluppet av bussen, og til alles store "glede" var det -28 grader der vi startet fra!! Det var så kaldt at fellene krympet!!!! OP skulle kjøre ganske mye brattere enn P/G, så vi skilte lag stortsett helt fra start. Tror vi alle merket at det har vært juleferie, og med Bjørn i superform, spurtende framst var det nok flere enn meg som pesa som en flodhest den første halvtimen. Oppover høyden ble det heldigvis varmere.

Dagen var veldig lærerik, med mange stopp for å grave i, kjenne på, hoppe på og klappe på snøen. Vi skal i midten av Januar ha skreddag for hele skolen, hvor vi skal være instruktører, så vi lærte mange fine måter, både for oss selv, og for å lære bort, til å bli klokere på snølaget. Nedkjøringen var morsom, og etter å ha pugga posisjon hele jula gikk det overraskende bra!

Idag har vi hatt valgfag. Vi har startet på nye valgfag nå, og jeg har ski og telemark. Teknikktrening i bakke, veeeldig lærerikt.

Vi er hele 45 stk, så jeg var litt usikker på hvor god oppfølging vi kom til å få. Men det viste seg at vi som kjører rando fikk egen lærer! Og vi er bare seks stk!!! Lykke!! Så Odd Erik har masa på oss i hele dag. Knær over tær, ubehagelig i leggen, rett overkropp, ikke falle bakpå med overkroppen. Armene med, enkelt, dobbelt stavsett, krumme ryggen, - YES!! JEG FIKK TIL!

Utrolig artig når man får til! Og endelig, ENDELIG har jeg blitt kvitt det å henge bakpå i skoen. Overkroppen faller fortsatt litt tilbake, men det er hvertfall stor forbedring. Hurra meg durra.

Så ja, det var veldig fint å komme tilbake til Øytun.

Litt trist

Første halvåret gikk uendelig fort. Svusj, så var det juleavslutning! Vi hadde hørt Fredrik-stipp holde tale om at selvom man blir kjent med mange nye, er det alltids noen man ikke blir så godt kjent med, Og at man vil angre i ettertid, når man står der i Mai, og gråter og klemmer noen man egentlig ikke kjenner. Vi hadde hørt mannskoret synge nordnorsk julesalme, og sett hvor flotte guttene "våre" er, vi hadde gått rundt juletreet, sunget, spist, vært glade. Så stod vi der i gymsalen, søskenring. Alle holder i hverandres hender med ett lite telys foran beina våre. Jeg innser akkurat da, at jeg kjenner ikke personen jeg holder i handa. Så idet vi takker for måneden, uka, dagen, kvelden, og blåser ut lyset, lover jeg meg selv at neste halvår, skal jeg gjøre enda mer utav denne herlige plassen, og bli kjent med enda flere.

Nå blåses straks siste fire mnd av Øytun igang. På disse fire mnd skal jeg til Lyngen å kjøre ski, jeg skal til Sarek og bo i telt i ti dager, jeg skal bomse en hel uke, ha vinter og påskeferie, og ikke minst kjøre mye ski. Det sier seg vel selv at disse mnd kommer til å gå fort. Om ikke enda fortere enn de før jul.

Det er på en måte skikkelig trist at det snart er over. At jeg snart ikke skal se Hedda valse naken i gangen mer, og at jeg og Mathilde ikke skal klage høylytt over rotet i stua. Men samtidig kribler det i magen når jeg tenker på at jeg skal studere til høsten.

Så nå skal jeg nyte de siste mnd til det fulle, og ikke minst, - bli kjent med de jeg ikke rakk og bli kjent med før jul.

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

Lek og gøy med 70 grader nord!

To dager denne uka har vi hatt valgfag. Torsdagen besto av isfiskekonkurranse. Her følte jeg egentlig at jeg skulle stille ganske sterkt, men.. Den gang ei. Vi fisket i ett vann bak skoddevarre, Gakorivannet. Her var det så grunt at du kunne se fiskene som sirklet rundt agnet ditt. En jævel av en fisk sirklet rundt reka mi i nesten to timer, uten å bite på. Laget mitt fikk to stusselige fisk, mens motstanderne fikk hele seks stk. Var nok fordi jeg ikke hadde den blå og gule "delfin"-stanga som ligger på farmor sin hytte at jeg ikke fikk fisk. For hele familien min vet jo at det alltid er jeg som drar de største fiskene, siden jeg har tålmodighet til å sitte lengst....

(Gikk forresten på fjellski. For første gang på lenge. Og kom på hvorfor det var så lenge siden jeg hadde gjort det...)

Fredagen var det lek som sto på programmet! Vi startet med å dele oss inn i lag. Jeg, Johanna og Åsbjørn stilte med reint off-piste lag, noe som viste seg å være lurt. Første konkurranse var snørekjøring etter ett hundespann med to alaska huskyer. Siden jeg og Åsbjørn stilte med breie stålkantski, og plastsko, stilte vi en del sterkere enn de som møtte opp i smale smale skøyteski. Vi gruste de to andre lagene, tiltross for at den ene hunden vår (Whiny, eller Vainy.. ble for det meste kalt for gammeltante) prøvde å drepe motstanderhundene, og Leo, var en skikkelig seiging. Utrolig morsomt, og fysj så fort det gikk! Håper jeg får gjort mer av det iløpet av året! :)

Etter lunsj i ekte Øytunånd, med ostesmørbrød på bål og bålkaffe, skulle vi spille bandy på parkeringsplassen. Vinneren sto, men etter at vi hadde stått 16 kamper, innså vi at vi faktisk måtte tape med vilje for å få oss en liten pause. Hadde helt glemt hvor artig bandy er, så blir nok litt mer av de inne i gymsalen fram til jul!

Ellers har vi juleball på søndag, så det går i dansekurs her. Engelsk vals og swing. Jentene stresser med kjole, accesories og sko, mens noen av guttene planlegger å gå i hyggepiece i mangel på dress. Vi gleder oss veldig hvertfall.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til å komme hjem til jul. Ikke fordi jeg ikke har det bra (for det har jeg så absolutt, dette er midt i blinken dere, og burde vært obligatorisk for alle), men fordi jeg savner dere alle!

Stor adventsklem!

frihelg og tur!

Det var endelig duket for ny frihelg her på Øytun. Jeg, Anja og Henrik hadde store planer om å dra på tur til ei av Alta Turlags hytter denne helga. Men siden samene hadde brøtte seg inn i akkurat denne hytta så mange ganger, hadde de boltet den så hardt igjen at de faktisk ikke fikk den opp. Så vi fikk heller tilbud om å låne ei koje av de, noe vi takket ja til. Denne koja ligger inne på vidda, mot kautokeino, og lederen i turlaget mente av det var merket løype opp dit. Nuvel...

Tidlig tidlig lørdagsmorgen pakket vi i pysjelysj og kjørte avgårde. Anja med norskt flagg, og Henrik sovende i baksetet. Etter nøye kartlesing i ca 45 min kom vi fram til at det var her det var lurest og stoppe, ifølge kartet. Det hadde snødd litt mer enn vi hadde regnet med på vidda... Så vi grynnet i snø opp til knærne de to første timene, og gikk på kompasskurs. Det er ikke så veldig mye å navigere etter på ei snødekt vidde nemlig....

Etter mange stygge ord, mye fliring og uten å ha sett noe til denne koja, bestemte vi oss for at det kanskje bare var lurest å slå opp teltet vi hadde tatt med oss i tilfelle vi ikke skulle finne fram. Det begynte jo trossalt å bli ganske mørkt. Vi gikk ut av løypa vi hadde sett oss ut for  å finne en plass med litt le til teltet. 

Etter å ha tråkket ned teltplass, og dratt ut teltet for å slå det opp, finner vi ut at hei! Her er det jo bare ytterteltet! Ingen bunn, inget innertelt. Selvfølgelig hadde vi overlevd med bare ytterteltet, men hensikten med å dra på tur va rjo å kose seg. Det er ikke SÅ koselig å fryyyyse ett helt døgn. Så da var det bare å prøve å finne tilbake til sporene våre, og kjøre tilbake til Øytun.

Fast bestemte på å sove ute av senga vår (vi skulle jotrossalt være på tur) innstallerte vi oss i skolegammen, og hadde det særs trivelig. Lagde tidenes pitabrød, spiste sjokolade, og hadde det varmt og godt. 

Det er ingen skam og snu nemlig!

FLYTS elevkveld

Da var det duket for Flyts elevkveld med tema beachparty. Har vært slapp med å legge inn bilder fra de to forrige elevkveldene (Off-piste´s og hundekjøring´s), men skal se om jeg ikke får gjort det etterhvert. 

Jeg, Rags, Therr og Mathilde hadde kledd oss ut som en jentegjeng på rølpetur i syden. Det har blitt en trend de siste årene, når jentegjenger drar til syden, å trykke opp gensere/t-skjorter med ett kallenavn, plassen man er på, samt ett "team" navn. Så vi hadde gått til innkjøp av hvite t-skjorter, og på ryggen stod det med store bokstaver "KOS 2009", og vi hadde valgt og kalle oss for "playmates", smålig trashy? JA! På framsiden av t-skjorten hadde vi vært vårt kallenavn, og igjen (just som i russetiden) fikk jeg kofferten (skjønner IKKE hvorfor....). Vi klippet og reiv opp t skjortene for å se mest mulig "sexy" ut, kremt.. I tilleg hadde vi ekte saltvannshår, jeg stilte med skjell i håret, og to tonn solpudder. Resultatet ser du på bildet over. Er ikke jeg og Roald bare kjempesexye?!

Flyt sto for fin underholdning, og god mat. Nok en veldig trivelig elevkveld. Neste ut er ante-arktis, om ei uke. Gleder meg allerede. 

Vi som bor på Pæska

En aldri så liten presentasjon av den fantastiske gjengen jeg bor sammen med på Pæska!

MATHILDE - foto
Ingen Mathilde på Pæska, stortsett ingen Therese der heller. Vi er like enige om stortsett alt, har like mye støv på hjernen og prater om det meste!

EIRIK - guide
Eirik er verdens største gullklump. Sier aldri nei uansett hva man spør han om, og pjusker hvem-det-måtte-være når det måtte være. I likhet med Mathilde ler han støtt og stadig av mine fantastiske ord, og ”bisk”, ”sovna av” og ”så fin du e!” blir ofte brukt.

JOSTEIN - arktis
Jostein er verdens høyeste, og på topp ti lista over trivelige mennesker i verden. Rett og slett. Tiltross for at han og Morten støtt og stadig gir meg nye kallenavn, er jeg veldig glad i dem begge to.

MORTEN – off piste
Når Morten ikke er verdens slappeste og mest ”care-person” i hele verden, er han en moroklump å være sammen med. Prøver hver uke om å overbevise meg om at ”bitch” ikke er ett skjellsord, men ett ord han bruker for å vise at han setter pris på meg. Nuvel.

LARS GAUTE – peak
Lars blir aldri sint,   - tiltross for at han er trønder. Særs likende kar.

EIRIK ”LOGGOM” – arktis
Verdens mest harry trønderdialekt, en alltid glad og fornøyd. Om pysjelysj er feilparsjhkert er Eirik snar med å bemerke det. Ellers elevrådsrepresentant med kontroll på det meste. Har forresten fylt opp fryseren vår med div. Harer, ryper…

JAREK – Jakt og fiske
Sover for det meste. Sier hei hundre gang om dagen og er ellers veldig snill.

THERESE – arktis
Oftes sett sammen med Hedda, på vei ut døra for å gjøre noe faenskap med noen. Særdeles trivelig, som man også kan prate med alt om. Vegg-i-vegg nabo.

HEDDA – peak
Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi. Hedda har sjeldent kontroll på hvor tingene hennes er. Sammen med Therese, genihjerne når det gjelder å klekke ut faenskap.

INGRID – flyt
Ingrid setter brødskivene sine med makrell i tomat overalt. Tar gjerne med seg radioen sin på do, og synger stortsett hele tiden. Veldig søt.

HEIDI MARIE – hundekjøring
Oftest sett på vei ut av døra med rideklær på vei for å trimme nabogårdens hest. Nei vent, stortsett kun sett da.

ELIN – hundekjøring
Elin er fra Sørreisa, og banner minst tre ganger iløpet av en setning. Stortsett enig uansett hva man sier, og taper alltid når vi konkurrerer om å komme først til toastjernet i lunchen.

Rolige dager

Livet er fint på Øytun! Meg og Henrik er ute å leker

Vi er inne i en litt rolig periode her på Øytun. De siste ukene har det ikke vært noe turaktivitet i det hele tatt for de aller fleste klassene, og generelt vært mye inneting som har blitt gjort. Vi har bla (i tillegg til å holde på med skiene våre, for Off piste´s del) hatt turmat-workshop. Hvor vi smakte på en rekke ”bomber”, og annen energirik mat som kan være ett bra alternativ til brødskiver på vinterturene. Vi har hatt evaluering, individuelt og klassevis. For min del var det de samme tilbakemeldingene som jeg har fått hele barne-, ungdomskolen og videregående. Noe som var bra! J

I dag har vi hatt valgfag, praktisk arbeid sto på timeplanen, så jeg har bært, stablet, forbannet, slitt med, fått vondt av; ved. Ved ved ved i tre timer. Reine styrkeøkta.

Nå er det ikke lenge til vi drar til Russland (Rushland som alle som ikke er fra nordnorge sier..). Vi skal ha aksjon for å få inn penger/gamle klær/leker/ting i morgen, og på lørdag, før lørdagskvelden avsluttes med Flyt´s elevkveld, hvor temaet er beach-party!

Ellers trener jeg en del for tiden. Har faktisk kastet en del ball (les; HANDBALL HJERTE HJERTE HJERTE), og jeg var nok verdens lykkeligste menneske, den dagen jeg og Rags dro til byen for å kjøpe oss en deilig toerball, med ekte harpiks klister som vi leker oss med i gymalen. Utrolig artig og bare leke seg, uten alvor i det hele tatt. Handball har jeg virkelig savnet. Kan forresten meddele at underarmen er inntakt fortsatt!!

Man skulle kanskje tro at når vi har så lite felles aktiviteter, burde man klare å holde rommet sitt ryddig? Så feil kan man ta. Her er rommet mitt på en god dag, sett i forhold til hvordan forholdene har vært der inne  de siste ukene! (ikke bli sint, Mamma og pappa!)

Bør også nevnes at i helga som var, var det frihelg. Vi benyttet anledningen til å leie hotellrom i Alta sentrum, for å dra ut (er ikke lov med alkohol på skolens område, må vite). Kvelden var for min del sinnsykt morsom, selv om utelivet i Alta kanskje ikke er det helt store. Lørdagsformiddag benyttet vi anledningen til å dra på loppis, og jeg kjøpte denne fantastiske blomsten for å ha på stuebordet, MED potte, for kun 10,-! (Noen prøver å overbevise meg om at den ikke engang var verdt sådan, men se på den da, ville ikke du hatt en slik i stua!?)

Fiiineste blomstern!

Sånn går dagene

(Kommer nok (desverre?) aldri til å bli en Ulrikke Lund når det gjelder bloggingen. Lenge siden oppdatering, skal prøve å skjerpe meg. Begynner å bli ille når morfar etterlyser oppdatering! Det hjelper veldig på om dere tar dere tiden til å gi ett lite pip om at dere faktisk leser det jeg skriver)

Ukene etter høstferien har blitt brukt til svært lite igrunn. Vi har hatt litt valgfag, og gått inn i ny valgfagsperiode. Jeg har nå friluftsliv 70 grader nord. Noe som hovedsaklig vil si at jeg skal være ute å rase i snøen (eller ikke-snøen, alt ettersom..) mens de andre gjør kjedelige ting (som feks alsidig trening, som løper blip-test. Gøøy!). Etterhvert skal vi gå igjennom isen, noe jeg allerede gruer meg veeeldig til. Blir litt kald bare ved tanken.

Har nå startet på mitt første babyprosjekt. Skien min er født, en herlighet med målene 145-113-133, med rocker, early taper og 178 cm lang. Den skal selvfølgeli være rosa! Knall ROSA! Hurra! Ellers har vi fått hyggepiecene våre, og hele offpiste ser nå ut som teletubbier, veldig morsomt.

Ellers har jeg akkurat sendt hjem verdens fineste kjæreste som har vært på besøk siden søndag. Savner deg allerede kjekken. 

Håper alle hjemme har det kjempefint, for det har jeg fortsatt. Hurra! Over og ut!

Better things to do!

Har skjedd en del siden sist gang jeg blogget. Bla har vi vært på Alta Museum og sett på helleristninger. Mange helleristninger. Svært mange. Av stortsett samme motiv..

Så moro synes vi det var :

Meg og Mathilde

Vi har feiret Roberts bursdag, han fylte hele 19 år, og vi ga han en kjempetrashy barbiedukke i bursdagsgave! Bursdagen ble feiret på Haldde, internatet han bor på, hvor bla også Stian og Even i klassen min bor. Der var det fult hus, og vi fikk servert kake og godis. Så glad ble han for gaven: 

Vi har hatt elevkveld, hvor temaet var "Flukten fra dyreskogen", og man skulle kle seg ut som "dyr eller noe fra villmarken". Jeg og Morten i klassen buddyet opp og kledde oss ut som larver. Ganske originalt, og utrolig morsomt. Legg spesielt merke til larveøynene mine. Er jeg ikke lekker i denne kostymen så vet ikke jeg!!

Vi har hatt klatring valgfag, og vært på buldretur på Komsatoppen, som ligger i rett utenfor City. Vi var også en dag i høgskolehallen og klatret på topptau og øvde på led. Det vil si, for dere som ikke har så mye peiling på klatring, å klatre opp topptauet. Det er litt skummelt, men føler jeg har rimelig dreisen på klatringen nå så gikk overraskende bra!

Vi har også vært på rapellering med klassen, noe som var kjempetøft men også litt skummelt. Rapellering er minst like morsomt som å klatre oppover! Ragnhild synes det ble litt for skummelt og litt for høyt, så etter vi var ferdig i Salkobekken, hang vi opp topptau i gymsalen og rapellerte litt der.

Vi har de siste to dagene hatt linjefag, så i går lagde vi sykkelløype i Øytunbakken, med doseringer og div. hopp og tre-hindre. Er ikke alt der jeg føler meg.. kremt.. helt komfortabel med å prøve enda, men kanskje det kommer etterhvert! 

Idag har vi vært på Skoddevarre, fjellet/haugen bak Øytun. På rundt 450 m. Der syklet vi downhill med skolens downhillsykler. Dette var noe som var rimelig anerledes enn å sykle på min sykkel, som bare har demper framme! Helt sinnsykt artig, men litt skummelt det også. Hehe. :) Men blir nok mer av det!

Neste uke suser vi på femdagerstur. Skal sykle asfalt fra Øytun og ut til Nuvsvåg, hvor vi skal møte peak/guide som går på bre der. Planen var opprinnelig å prøve å få kjørt litt ski allerede da (det gjorde de i fjor), men værmeldingen er ikke helt på vår side, så blir nok dårli med skikjøring. Men vi har så og si planlagt abstinenstur til store Haldde, hvor det ligger litt snø igjen fra i fjor. Abstinensene i klassen er rimelig sterke, og de aller fleste går bare å håper på at snøen skal komme, helst i går.

Ellers går livet på Øytun som vanlig, i ett. Storkoser meg fortsatt, men merker at det har gått tjapp-tjapp-tjapp helt siden jeg kom hit. Blir en del mindre søvn enn det jeg er vant til (så nå er jeg vel på det tidspunktet som er normalt for en 20 åring å legge seg på....), men man vil helst ikke gå glipp av noe!

Vi har det utrolig trivelig på internatet vårt, og det er støtt og stadig noen som har bakt brownies, muffins, eller noen som spanderer noe godt. Det har etterhvert også blitt orden på vaskingen, og Morten har, til alles store glede, begyt å ta av seg skoene når han går inn! For dette var tydeligvis ikke en selvskreven regel fra før av...

Rampestreker er noe som ofte blir utført her på Øytun. Vi har blandt annet stjelt alt dopapiret til Bæskades (ett av internatene), knytt alle skoene i gangen til Skoddevarre (et annet internat) sammen i hverandre, tapet en sovende Børge med gaffatape pluss mye mer. En dag våknet vi opp, og på vei til frokost registrerte vi at noen hadde vært to trær inn i stua vår!! Vi har startet å låse ytterdøra nå. Hehe. :)

Kommer hjem helga 18-19 september, eller noe sånt. :)

(PS, Gratulerer med dagen til verdens beste pappa som blir enda ett år nærmere 60 idag! Kjempeglad i deg pappan min)