frihelg og tur!

Det var endelig duket for ny frihelg her på Øytun. Jeg, Anja og Henrik hadde store planer om å dra på tur til ei av Alta Turlags hytter denne helga. Men siden samene hadde brøtte seg inn i akkurat denne hytta så mange ganger, hadde de boltet den så hardt igjen at de faktisk ikke fikk den opp. Så vi fikk heller tilbud om å låne ei koje av de, noe vi takket ja til. Denne koja ligger inne på vidda, mot kautokeino, og lederen i turlaget mente av det var merket løype opp dit. Nuvel...

Tidlig tidlig lørdagsmorgen pakket vi i pysjelysj og kjørte avgårde. Anja med norskt flagg, og Henrik sovende i baksetet. Etter nøye kartlesing i ca 45 min kom vi fram til at det var her det var lurest og stoppe, ifølge kartet. Det hadde snødd litt mer enn vi hadde regnet med på vidda... Så vi grynnet i snø opp til knærne de to første timene, og gikk på kompasskurs. Det er ikke så veldig mye å navigere etter på ei snødekt vidde nemlig....

Etter mange stygge ord, mye fliring og uten å ha sett noe til denne koja, bestemte vi oss for at det kanskje bare var lurest å slå opp teltet vi hadde tatt med oss i tilfelle vi ikke skulle finne fram. Det begynte jo trossalt å bli ganske mørkt. Vi gikk ut av løypa vi hadde sett oss ut for  å finne en plass med litt le til teltet. 

Etter å ha tråkket ned teltplass, og dratt ut teltet for å slå det opp, finner vi ut at hei! Her er det jo bare ytterteltet! Ingen bunn, inget innertelt. Selvfølgelig hadde vi overlevd med bare ytterteltet, men hensikten med å dra på tur va rjo å kose seg. Det er ikke SÅ koselig å fryyyyse ett helt døgn. Så da var det bare å prøve å finne tilbake til sporene våre, og kjøre tilbake til Øytun.

Fast bestemte på å sove ute av senga vår (vi skulle jotrossalt være på tur) innstallerte vi oss i skolegammen, og hadde det særs trivelig. Lagde tidenes pitabrød, spiste sjokolade, og hadde det varmt og godt. 

Det er ingen skam og snu nemlig!