Snaaart slutt!

Da var både aller siste linjefagstur, skoletur og valgfagsdag ferdig! Den siste tida her går jammen meg fort!!

På linjeturen avsluttet vi som vi startet. Noen til sykkel, noen til fots, bare 2 km unna skolen. Her campet vi på barmark, hadde bål hele dagen og spiste stortsett hele dagen også. Veeeldig likt starten av året, bare at denne gangen gikk praten i ett. Utrolig koselig å mimre om "gamle dager", le av ting og bli litt triste over at det er ferdig. Vi hadde evaluering med Bjørn og Oddis også, hvor det stortsett kun var positive tilbakemeldinger, og det viste seg at året hadde levd opp til forventningene for absolutt alle i klassen. Alle er metta på skikjøring, og det er vel bevis nok på at 17 skiglade gutter og jenter har fått nok skidager iløpet av sesongen! Og ikke nok med det, i oppsummeringa kom vi fram til at bare EN av skidagene vi har hatt i regi med Off-piste har det vært dårlig snø!! SLÅ DEN!

Vi overnatta ute under åpen himmel, og gikk å la oss til godt vær. På morgenen våkna jeg av at soveposen min var dekket av snø, og at det meste var rimelig vått. Vår sa du? Nei, - ikke riktig enda.

Siste skoletur, en såkalt "vårmix-tur", gikk til Jøkelfjord. Her skulle vi, som navnet tilsier, mixe litt fra alle linjefagene. Det som sto på programmet var fisking fra båt, hundekjøring i slede eller på ski, skikjøring, padling, fotografering og å besøke lakse-bedriften i Jøkelfjord. Det var også en slags være-til-anordning, for de som bare ville slække og nyte livet. Desverre var ikke været helt på vår side på dagen når vi kom. Folk befant seg stortsett bare inne i teltene, mens jeg, jeg ble headhuntet av John, FLYT-læreren, til å være med på padlingen, "siden-jeg-hadde-padla-før". ;) Så jeg ble med da, men det var ikke veldig morsomt, siden det snødde vannrett rett i annsiktet mitt, og jeg kunne padla me goggles. Det var bare ei som tippa, og hun tippa i tillegg akkurat etter at hun hadde satt seg i kaiakken, så hun fikk liksom ikke prøvd så mye. Alle padla uten tørrdrakt, litt skummelt, men føler jeg har rimelig kontroll nå, så det gikk veeldig bra.

På kvelden ble det kos, snøballkrig, grilling, allsang med gitar, og stort bål, - i ekte Øytun stil.

Dagen etterpå ble jeg med på fisking med Jakt&Fiske-læreren. Kan med handa på hjerte si at jeg aldri har vært borti noen som er så oppriktig interessert i å lære bort det å fiske!! Her fikk vi innføring i alt fra konstruksjonen på fiskestanga, til hvordan man best skal pilke for å vekke interesse hos de forskjellige fiskeartene. Med min tålmodighet gikk jeg lei ganske fort, men da vi fikk en steinbit ble det straks mye morsommere! Fy flate så stygg de fiskene er!!!

Etter å ha pakka leir dro vi hjem igjen til Øytun, og potetballer (komle, raspeball, klompe, kompe, you name it...)

Denne helga har vi hatt frihelg, som betyr at det er lovt å konsumere alkohol fult lovlig, så lenge du ikke er på skolens område. VI var derfor en hel gjeng som hadde leid oss inn på Rica nede i City. Jeg og Mathilde hadde laga oss hjemmelaga tyrker, og det var sterkt medvirkende til at det ble tidenes kveld, og veeeeldig mye å le av i etterkant.

Idag har vi hatt siste valgfagsdag. Ingen var spesielt gira på å padle, så vi satt bare i fjæra med bål og wienerbrød faktisk! Koselig, spesielt siden vi hadde med oss gitar som vi satt å spilte på.

Vi har også vært nede i city og sett på fotoklassens fotoutstilling, hvor hver elev har 4-8 av de beste bildene han/hun har tatt iløpet av året. Utrolig mange stilige bilder! Korøvelse har vi også hatt, til skoleavslutninga på lørdagen.

Så nå pakker jeg bare, veldig trist og vemodig å pakke, for da er liksom alt så ferdig. PAppa kommer på fredagen og skal være her på avslutninga mi, det setter jeg stor pris på, veldig koselig at han kommer og får ett skikkelig innblikk i hvordan det har vært for meg dette året!

Bildene har Mathilde tatt. :)

Tur: SAREK BABY!

Ti dager i telt er gjennomført. Ti mil i randostøvler gjennom Sareks villmark er tilbakelagt. 216 timer med verdens fineste turgjeng, med konstant hygge…

Onsdag 14. April, klokka elleve på kvelden satte hele mountaineering + ski&skred seg på bussen med Sarek som neste stopp. Torsdagsmorgen var vi framme i Kvikkjokk, hvor vi skulle starte å gå fra, etter å ha sluppet ski&skred + peak/guide av i Gjälivarre. Første dagen var vi utenfor nasjonalparkområdet, og kunne derfor ha bål i lunjspausen. Da klarte jeg å få hele 13 hull i dunjakka mi som jeg har holdt plettfri i tre hele år. Rimelig fantastisk, hæ? Men, forberedt som jeg var, lå lappeutstyret klart i pulken, og vips så var jakka mi så god som ny, med ett ekte ”vært-på-tur-før”-utseende.
Denne dagen gikk vi ikke så langt som vi hadde planlagt, da folk var slitne etter å ikke ha sovet noe særlig på bussen. Vi fant oss en plass med vann, og campet der. Etter middag og kosefyring slukna vi relativt fort i telta, alle mann.

Andre og tredjedag brukte vi på vandring. Andre dagen i ikke fult så fint vær, mye vind fra nordvest, og rett i fleisen på oss.

Fjerdedagen var det endelig duket for noe skikjøring! Vi gikk opp på Tjelma, fjellet rett bak der vi hadde teltcamp som vi skulle ha i to netter. Nesten hele klassen ble med opp, med unntak av Yngve + Børge, som ville gå på en litt roligere tur, ikke helt til toppen, og Morten + Tore, som bare ville ta livet med ro i camp. Kjøringen ned Tjelma var kjempefin, litt solskare nederst, og litt tung snø siden sola hadde fått tatt en del, men moro uansett. Da jeg og Ragnhild kom ned til campen, som de første av oss som hadde vært på topptur, satt Børge i teltet, og Yngve kom å spurte etter pinex forte, som jeg hadde tatt med i tilfellet noe skulle skje. Han kunne fortelle at Børge hadde falt, og tatt seg for med armene fram, og klart å få begge skuldrene ut av ledd. Han hadde deretter bare overlatt sekken til Yngve, og kjørt selv ned på ski, til campen!!!! HALLO MANNEN?! Barske Børge! I skogen hadde dog den ene skuldra kneppa tilbake på plass, da han la armen på en grein for å hvile den. Han hadde prøvd det samme med den andre, men den ville ikke. Så satt vi der da, uten satelittelefon, uten lærer, og uten kunnskap til å kneppe den på plass igjen. Heldigvis hadde vi møtt faren til Aron i Peak/guide, han jobbe som rovvildtobservatør i Sarek, og hadde lånt Aron en satelittelefon, dagen før. Han hadde fortalt at Peak/guide lå bare 6-7 km opp i dalen. Så da Oddis kom, la Halstein og Yngve på skøyting (med telemarksski) oppover, for å hente telefonen. Da de kom tilbake, kom vi ikke gjennom på noen av nummerne vi prøvde! Så vi måtte bare befinne oss i å vente til at Peak/Guide skulle komme ned til oss dagen etterpå. Da Peak/Guide kom, ringte Aron til broren sin som flyr helikopter, og han var så og så på vei for å hente Børge, da plutselig Børge tippa over i teltet, og tok seg for, -vips! Så var skuldra på plass igjen.
Da pakket vi campen, og labbet videre mot Sourva, hvor vi skulle ende opp til slutt.

Neste camp befant seg i ett skikkelig alpint skikjøringseldorado. Vi campet 200meter unna ski&skred, og gikk de neste to dagene på topptur sammen med de, i mindre grupper. Jeg var bare på ski en av dagene, og brukte resten av tiden på å ligge ”stræk ut” i sola og bli brun. Men den skikjøringa jeg fikk var fantastisk, i knallbra snø, sol, jevnt 30 graders helning, og alt var bare lekkert.

De siste dagene brukte vi bare på å vandre og kose oss på vei ut av Sarek. Det var egentlig planlagt en klasse-topptur, men det viste seg at hele klassen var mest gira på å ligge i baris i sola å bli brun, og kose seg, - noe jeg egentlig tror Oddis synes var helt greit!

Siste natta sov vi ute under åpen himmel. Kjempedigg, med tidenes bålkos og mye fin prat rundt bålet.

Siste ordentlige tur med klassen, noe som selvfølgelig er ganske trist. Trøster meg med at jeg har utrolig mange fantastiske minner med denne gjengen, og at jeg forhåpentligvis kommer til å dra på tur med en god del av disse folka i fremtida også. Utrolig takknemmelig for at vi fikk såpass godt vær hele turen, ikke alle som går gjennom Sarek og sitter igjen med samme inntrykk som det vi har! En av de garantert beste turene gjennom året. Skulle ønske den varte i minst ti dager til.

BILDER KOMMER NÅR INTERNETTET PÅ SKOLEN SLUTTER Å LEVE SITT EGET LIV!

- Og om to uker er hele øytuneventyret ferdig...

Tur: Padletur i Kåfjord

Onsdagsmorgen etter påskeferien pakket 14 spente friluftsliv-hav-valgfagere alt turutstyr i vanntette pakkposer, og vendte nesen mot småbåthavna i Alta. Her tilpasset vi utstyr og pakket i kajakkene (det er ikke alltid like lett...) før vi sjøsatte de og padlet inn mot Kåfjord. Strålende solk og lite sjø gjorde turen veldig lett, helt til vi skulle snu inne i Kåfjord, og padle ut mot Auskarneset. Da blåste det litt opp, og når man får bølgene i ryggen, er det veldig uforugtsigbart, men ingen tippa, og det var veldig morsomt å prøve å surfe på bølgene med kajakken!

Vi gikk i land på stranda helt ytterst på neset, og fyrte opp bål. Senere på kvelden kom Fredrik vaktmester som har en sånnen hurtigbåt som vi skulle kjøre ring etter! I våtdrakt!!!! "Uheldigvis" punkterte ringen før jeg rakk å prøve...

Vi sov under åpen himmel i fjæra, og det var skikkelig digg å sove ute uten å fryse og sovne til lyden av bølgene, det var digg.

Kommet fram til Auskarnes

JC klar for litt action!

Dagen etter var det hvertfall fint vær, og nesten ingen sjø i det hele tatt! Så i steikende solskinn padlet vi oss hjem til Alta, også det uten at noen veltet.

Liv og Randi, klar for hjemturen

OK PLUSS!?

Kjempefin tur, padling er skikkelig gøy!

Tur: På ski over Finnmarksvidda!

Tidlig fredagsmorgen satte jeg og Ingrid oss på bussen med nesen mot Karasjok. Etter å ha byttet buss x antall ganger, kom vi oss endelig fram dit, hvor vi sprang rett til Rema for å handle winerbrød og snus. Etter ei pølse på statoil var vi kjempeklare til taxituren ut til assebakti hvor vi skulle starte fra. Selv om taxisjåføren prøvde å psyke oss ned, med å flire rått og peke på de første fem km, som var i en slaaak skråning oppover, gikk det veldig bra. Dog, vi hadde bare ett fattig turistkart og gå etter den første dagen, så etter å ha gått i fem timer, og allikevel ikke kommet fram til Ravnastua, hvor vi skulle telte, slo vi likegodt bare opp teltet rett attmed scooterløypa. Stemningen var litt dårlig, for begge to var rimelig skuffa over at vi ikke kom oss dit vi hadde tenkt oss første dagen, men etter litt spaghetti a´la Thess, litt sjokoladekjeks og ”dagens statistikk”, var vi like blide igjen. Klokka var ikke mer enn ni (!!) før vi slokna i soveposene våre.

Ingrid i vannkokinga

Dag to startet vi av gårde presis klokken ni, som planlagt. Humøret var på topp, da vi i det fjerne ante blå himmel, og trodde at den blå flekken etter hvert ville komme nærmere oss.. Vel..
Etter en time, og vel tre kilometer kom vi til Ravnastua. Da var det nesten så jeg dro fram partyfløyta og tutet høyt, men jeg klarte heldigvis å styre meg. Etter en kort kakaopause og litt kjeks, samt litt tekniske problemer med GPS´en, som Ingrid løste på en utmerket måte, var vi klare til å sette nesen mot Mollesjokha, 2,6 mil lenger sør. Etter å ha gått langt og lengere enn langt, med en del pauser, hvor vi bla. en plass på vidda fikk inn Facebook på mobilen (Det kvalifiserte til partyfløyta!), kom vi endelig til ett skilt. Der sto det ”Mollesjokha 9 km. Så mens vi sto der å prøvde å psyke oss opp til å gå de siste 9 km, og gnagde på det fantastiske turbrødet, kom det jammen sant to samer på scooter som stoppet opp. De slo av en prat, og tilbydde seg å kjøre oss siste biten, selv om de skulle en annen vei. Jeg smilte å sa høflig nei, skulle man gå over vidda måtte man jammen sant gå hele veien. I øyekroken så jeg bare at Ingrid sank sammen, og så rimelig oppgitt ut. Vi pratet litt til, før de igjen tilbydde seg å kjøre oss. Atter en gang avslo jeg tilbudet, men.. da de vinket hade, og kjørte andre veien, kjente jeg at jeg angret litt. ”Helvette heller, koffer sa du ikkje at dæm kunne kjørt oss bare litt engang?!?” Ingrid var ikke blid. ”Æ vet, fan… Æ angre litt nu.”
Da vi endelig kom fram til Mollesjokha, kom Eirik fra internatet mitt løpende ut fra den ene hytta. Han, Luggum og Leggy hadde gått motsatt vei, og brukt en dag på det vi hadde regnet å bruke to dager på. De hadde vel og merke bare langrennski og ikke noe særlig med oppakning, men allikevel. Etter å ha pratet med en ikke så veldig hyggelig dame, som var vertinnen på fjellstua, som for øvrig var veeeeldig oppgitt over at vi ikke hadde ringt å bestilt rom (!!), fikk vi ett rom på, kom oss inn, lagde oss mat, spilte kort, drakk aquevit og bare kosa oss.

Kartlesing og GPS fiksing! Veldig morsomt med GPS!

Polfarer Jakobsen i ROSA fra topp til tå!

Den ene samen på scooter vi møtte, mente at det ville gå bedre med pulk i nedoverbakke dersom vi også hadde sameflagg på pulken vår. Nuvel.

Dag tre stod vi opp tidlig, trodde vi. Vi skulle starte å gå halv ni hadde vi planlagt, for dagens etappe var ganske lang. Da vi hadde gått en stund så vi på GPS´en, og så vi hadde gått i to timer allerede! Ikke før senere på dagen fikk vi vite at klokka skulle jo stilles denne natta. GPS´en hadde selvfølgelig stilt seg selv, i motsetning til klokkene våre.

Denne dagsetappen innebar å gå over vannet Lesjavri, ett ei mils langt vann, som de som hadde gått motsatt vei sa var heeeelt forferdelig. I vårt tilfelle var det nesten total whiteout, og mye vind, så det å sette seg ned var ganske uaktuelt, så vi gikk og gikk og gikk og gikk. Midt ute på vannet var det tre finnmarkinger som hadde ett oppvarmet telt, hvor de bodde stortsett hele vinteren for å fiske på isen. Der fikk vi komme inn for å varme oss og spise lunsj. Veldig koselig, og veldig morsomt.
Etter litt kjeks, turbrød og kakao var vi atter en gang klar for å traske oss videre. Det blåste som sagt ganske heftig, men vi, lure som vi er, hadde sjekka værmeldinga og viste at dersom vi gikk fra Assebakti til Alta ville vi få medvind dersom det skulle bli mer vind enn meldt. De stakkarene vi møtte over vannet angret nok bittert på at de ikke hadde gjort det samme. Da vi var kommet oss til Jothka, den tredje fjellstuen, hvor vi egentlig hadde tenkt å telte, bestemte vi oss for å bare peise på, og gå helt ned til Alta samme dag. Så etter en kaffekopp inne på den mye triveligere fjellstuen enn den forrige vi var på, var vi klare til å gå. VI kom i snakk med to stk som jobbet for Finnmarksløpet, med å plukke opp stikker fra løpet, som tipset oss om at ett stykke nedi scooterløypa delte finnmarksløptraseen og scooterløypa seg. Dersom vi heller fulgte finnmarksløptraseen ville vi komme ned med Altaelva og Sorrisniva (der hvor ishotellet er, altså mye nærmere Øytun), istedenfor å gå ned til Stilla, og måtte betale 500-600,- i taxipenger.
Da vi var kommet til punktet hvor løypene skilte seg, to de to karene oss igjen. De tilbydde oss skyss de siste kilometerne ned til Sorrisniva, og fortalte at de skulle faktisk helt ned til Øytun, og hadde en bil der de parkerte scooterne, og kunne kjøre oss opp til skolen etterpå. Vi hadde lært av gårsdagen, og takket derfor ja. Vi fikk da kjøre scooterne, mens de plukket opp stikkene, - kjempegøy!

Ingrid utenfor Jothka, tommel opp for å bare peise på videre, og bare bruke tre dager! (og for nytraktet kaffe inne på fjellstua!)

Vi kom hjem til Øytun i åttetiden på kvelden, etter å ha tilbakelagt godt over tre mil på en dag. Med pulk og feller, og verdens verste skisko var det ganske langt! Beina våre var så såre og gnagsårfylt at det var ikke måte på. Etter en varm dusj, utpakking og litt middag, slokna vi på sofaen nede i stua.

En alle tiders tur, med mange artige opplevelser, vi seint blir å glemme. Var veldig mange morsomme hendelser, men ikke alt kan skrives ned.

Veldig morsomt å kunne si at jeg har gått over vidda, og bare brukt tre dager! Stolt av meg selv, og ikke minst av Ingrid, som ikke har vært på tur siden 10. Klasse, og aldri gått med pulk før. Thanks mate, kunne ikke hatt en bedre turkamerat.

Tur: 6 dagers basecamp i Lyngen

Jammen var ikke seks dager i Lyngen også gjennomført!

Vi ankom Elvenes mandag tidlig ettermiddag, og labbet oppover og innover dalen til plassen vi skulle ha basecamp på i seks dager. Mandagen var det bikkjekaldt, så vi slo stortsett bare opp teltene, ordnet leirplassen og spiste middag før vi krøyp ned i posene våre.
Jentene på Off Piste delte telt denne turen, noe som faktisk var Bjørn sitt forslag. Vi jentene henger ikke noe særlig sammen til vanlig, så var veldig morsomt at vi fikk lov til det. Noen av gutta synes nok at det var litt kjipt til å begynne med, men innså fort at da kunne de selv slippe å ligge klint inntil teltduken hver natt, siden vi jentene er utrolig bortskjemte på å få lov og ligge i midten. Hehe.

Tirsdagen ble starten på dagen utsatt, da været ikke var helt på vår side. Klokka elleve samlet vi oss, og delte oss i grupper hvor vi mikset ski&skred og OP. Deretter var oppdraget å finne ut hvordan snøen var i området i de forksjellige himmelretningene. Min gruppe tok for oss en liten haug på 542 moh. Etter mye graving og diskutering, kjørte vi ned i nydelig snø, så vi gikk likegodt opp en gang til. Pga dårlig vær og sikt var ingen så veldig mye høyere enn det vi var.

Onsdag så været veldig bra ut når vi sto opp. Vi kom med turforslag, og delte oss inn i grupper alt ettersom hvilken tur man ville være med på. Mi gruppe skulle opp på den vestligste brearmen på den borterste Langdalstinden, en tur som hadde ca 5 km i transportettappe hver vei, gjennom noe som var en gigantisk terrengfelle, med bratte sider på begge sider gjennom en lang dal. Da vi var kommet litt over halvveis på transportetappen tetnet det skikkelig til, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å fortsettte, da vi ikke så oppover mot noen av sidene, og kunne derfor ikke se farlige heng og lignende. Noen av gruppene ble sittende værfast i sidene de skulle opp i flere timer i vente på at været skulle lette!

Torsdag var det endelig digg-digg-digg vær. Sol og tilnærmet skyfri himmel. Vi prøvde oss igjen på samme tur som dagen før, og denne gangen med stort hell. Masse digg snø, relativt bratt kjøring, hvor vi til og med kjørte litt på en isbre, gjorde dagen til en sæææærs bra dag. Det ble toppet med at selveste Bjørn Michalsen skrøyt av kjøringa mi! Den kan jeg leve lenge lenge lenge på. Skal sies at jeg hadde mine hjemmelaga ski, som var helt sinnsyke å kjøre på.

Fredag lagde vi ei slækkisgruppe, som gikk opp på fjellet bak campen vår, Stalloborri. Jeg, Rags og Johanna gikk opp på toppen av ryggen på ca 650 moh to ganger, solte oss i fjellsiden, sovna av i sikkert to timer, og bare hygget oss. Lite slit, og mye kos. Fantastisk kjøring der også! Jeg og Johanna valgte å gå opp på toppen hvor jeg var første dagen også, mens Ragnhild dro tilbake til campen for litt mer tan-session.

Lørdag trente vi på beeper og søking med ski&skred som lærere. Veldig lærerikt og en veldig trivelig dag det også.
Slitne, solbrente og over gjennomsnittet fornøyde vendte vi nesen tilbake mot Alta, hvor min finefinefine kjæreste satt å venta på meg.

Det høres kanskje ut som om vi bare har vært på ski, og ikke hatt noe sosialt samvær i det hele tatt, men det har vi altså. Kosefyring i teltet er undervurdert, samt at jeg har basa nesten alle guttene i klassen… (kremt). Prøvd hvertfall.
Mye kos, hygge, og kult å ha med den svært trivelige ski og skred gjengen!

Bildene er i helt tilfeldig rekkefølge, har skjedd noe her jeg ikke heeeelt har kontroll på. Men enjoy anyhow.:)

a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb6bNXE7zcFRKnVGOXEtxWHBfo7jn0XqqzbEpaYJ3WwQkkY9EToXEzolLtO2K8q_1Tj-mpz5pyQAFuzCU-DKfcLpoWIFh242AfS57s9wYqS_Uqv4tVVGWEwVA0J17bQB74i3JfCCjDl7Y/s1600-h/P3180173.JPG">


J






Nå er det straks dags for fire dager over Finnmarksvidda for min del. Hodet mitt jobber på høyspreng for å planlegge og ordne alt som skal ordnes. Fredagsmorgen klokka halv sju setter jeg og Ingrid oss på bussen mot Karasjok. Ruta går fra Assebakti til Øvre Stilla her i Alta. Unødvendig å si at jeg gleder meg, det skjønner dere.
Etter det kommer jeg for øvrig hjem! Gleder meg til å se dere alle!

FORSINKET PROSJEKTUKESKILDRING

Søndag 28. Mars var det endelig duket for prosjektukestart for min, Børge, Simen og Erlends del. Vi spiste god søndagsfrokost, før vi pakket inn i bilen til Erlend, som viste seg å være ganske mye mindre enn eieren selv hadde berettet at den var. Litt snurt for at jeg bare fikk ha med meg ett par ski, og dermed ikke valgte de hjemmelaga pga allsidigheten, satte jeg meg inn i baksetet med Denne Simen, og av gårde dro vi. Den dårlige stemninga varte selvfølgelig ikke lenge, og allerede på Statoil i Bossekopp hadde jeg latterkrampe. Den varte for så vidt, tja, stort sett helt til vi kom fram til Bjørkliden. Målet om å stoppe på hver eneste Statoil gikk litt i vasken, da Børge etter hvert var redd for hjerteflimmer pga koffein, samt at vi ble rimelig tissatrengte hele gjengen.
Vi spiste spaghetti og så litt på tv, før vi gikk å la oss stræk ut hele gjengen. (Intern humor, hurra).

Mandag startet vi med å kjøre til RIKSGRENSA. Her var det lite snø, og det svarte overhodet ikke med forventningene (hovedsakelig forventningene til de tre glade gutter). Vi kjørte derfor til Abisko, hvor skogskjøringen skulle være rimelig FORRYKENDE. MEN, det viste seg at det var heisen faktisk ikke åpnet enda! Var generelt lite snø i alle annleggene, men her var det så blåst på toppen at de ikke hadde åpnet for skikjørere enda. Siste del av dagen ble derfor tilbringt i Bjørkliden, på gode gamle trakter. Bakkene var blitt en del slakere siden sist gang jeg var der!!

Tirsdag sto jeg over å bli med gutta til Riksgrensa, da mine frostskada tær ikke var så glad i det trange miljøet i skistøvelen min. Etter å ha varma innerskoen dro jeg å kjørte i Bjørkliden hele dagen, alene. Alene med latterkrampe i heisen = mange rare blikk….

Onsdag kjørte vi til Narvik. OK skikjøring i fint vær. Pga mye kunstsnø var det rimelig isete i bakken, så her var det bare å TJØKKE på for å få kanten ordentlig med, og ikke glippe festet. Gutta gikk opp til Linken på toppen av Narvikfjellet, mens jeg drev med selvmordsforsøk i skogen og trente på å ligge på kant.

Resten av uka tilbrakte vi i Bjørkliden og på Riksen Abisko åpnet ikke mens vi var der, noe som var litt kjipt, menmen. Jeg har stortsett bare trent på å kjøre fort og ligge på kant. Merker at skiene mine ikke er så glad i det, de blafra som bare det! Menmen. Roald, Marius, BJ og Hallstein kom på besøk, for de bomsa rundt med tog. Skikkelig trivelig. Simen kjøpte seg nye ski, og vi spiste bare god mat (bortsett fra RISEN Børgemannen lagde, som ble til risengrynsgrøt). Børge bakte kake, og la stræk ut etter å spist for mye godis. Erlend vimsa bort det meste, men fant det igjen, og vimsa det bort igjen. Jeg flirte stortsett bare, og Simen var bare fin.
Hurra for pjusk, kake og ski! Flotte tilstander.

Kunne skrevet opp og i mente om morsomme hendelser og uttalelser, men dropper det. Storkosa meg på tur med ”gutta” og skulle gjerne sett at bomseuka varte en uke til!

Hadde egentlig tenkt meg hjem for å overraske verdens fineste mamma og verdens fineste kjæreste, men etter å ha tilbragt en hel dag på flyplassen, pga dårlig vær, ble hele turen kansellert siden jeg måtte dra hjem i dag pga turplanlegging til Lyngen i morgen.

I morgen skal jeg også for øvrig padle havkajakk, noe jeg gleder meg veldig til. J

STOR KLEM FRA THERESE, SNART 21

(Bilder kommer når jeg får de hos Børgemannen!)

Tur: 4 dagers basecamp i Rotsunddalen

Jeg har; cruisa pudder i skikkelig flott terreng, fått ett sted mellom 2000-2300 høydemeter i lårene, vært på Steinfjellet i solskinn, sola meg i fjellsiden på Z-Liten min, kjørt bratt, vurdert skredterreng, gått disiplinert, kjørt ski på bre, vært kjempegira, hatt det kaldt, kosefyra i teltet med primus, feira Børge sin bursdag med muffins, tent gigabål med tilsvarende fantastisk bålkos, spist god turmat, fått ett par riktig fine samtaler med medelever, fått skryt for skikjøringa mi, sett på de fantastisk flinke guttene i klassen min sette nydelige telemarkspor i fjellsiden, sovet kjempegodt, fått fregner, - du skjønner tegninga. Fantastisk tur, tiltross for bare to stakkarslige bilder!

Etter hele 18 (!!!!!!)/28 skidager i Februar, starter jeg friskt med 7 skidager i Sverige, hvor jeg, Simen, Børge og Erlend skal BOMSE! Her ser du turplanleggingsbeskrivelsen vår, og hvor seriøst vi tar denne uka:

SKITEKNIKK (Poooooosisjooooon) AND AVALANCHE-TRAINING AND TAN-WHEN-WE-CAN-WORK-WITH-SKIBRILLESKILLE AND AFTERSKI (uten alkohol) AND HYGGE AND CAKES; PROSJEKTUKA 2010

HVEM: Børgefjell, Errrrrlend, SimØEn og Thhejeze
HVOR: Base i Bjørkliden Fjellby, hytte nr. 52. Med tilgang til bil; dermed er faren stor for veksling mellom anlegget i Bjørkliden og Riksgrensen, samt offpiste kjøring +topptur i Abisko!
NÅR: Søndag 28. Feb (MERK DATOEN) – Søndag 7. Mars (Jaa, vi har søkt om fri)

HVA SKAL VI GJØRE: (foruten alt overskriften tilsier)
Skiteknisk:
- Trene dynamikk i park og i offpisten (humper, hopp osv)
- Trene CARVING i alle de svarte løypene -> TSSSSJØKK!! (De grønne, for Errrrlends del)
- Trene KORTSVINGER
- P-O-S-I-S-J-O-N (armer,tær,osv)

Skredmessig:
- Få flere erfaringer med tanke på snødekke (dvs; gå på topptur, grave mange snøprofiler og diskutere disse)
- TA EGNE VALG med tanke på rutevalg, og terrengvurdering på topptur, + vær!
- Disiplinert kjøring og gåing i skredterren g

Off-piste messig:
-Spise masse kake, bli tjukk. (Minus Børge, han er på diett.)
- Max hygge (i Hyggepiece)

FORHOLDENE DIT VI SKAL:
Den siste tiden har det snødd lite. Det meldes om om lag 1 m snø i terrenget, og alle heiser åpne i både Bjørkliden og Riksgrensen. Været har vært stabilt kaldt (-12 - -15) over en lengre periode, og det skal holde samme standar utover uken hvor vi befinner oss i dette området.

DETALJERT PLAN FOR UKEN:
Finnes ikke. Det eneste sikre er at vi skal innom hver statoilstasjon for å fylle statoilkoppen, samt at vi skal bo i hytte nr. 52 i Bjørkliden.
Planen er å ta det litt som det kommer, med tanke på hvor vi befinner oss de forskjellige dagene. DOG, vi har Arctic skipass, så vi har tilgang til både Bjørkliden, Riksgrensen og Abisko hver dag. En av dagene skal vi leie oss GUIDE som skal ta oss med på offpiste kjøring i Abisko, og som vi samtidig håper vi kan snylte til oss litt kunnskap fra.
I BJØRKLIDEN skal Therese gjøre sin mye omtalte Therese-flip i parken, samt lære gutta litt jibba-style. (For øvrig skal hun stortsett bare være på hytten å lage mat ellers).


Dette er en svært saklig og detaljert plan, dersom De stiller Dem kritisk til skrivet De har fått tilsendt, kan vi nås på telefon; 004791880307 (Før klokken 18.00, Simen legger seg tidlig)

Tur: VINTERFERIE MED BOMSING!

Simen og Stian er klare til avgang.

Torsdagsmorgen, nesten presis klokka ni (tiltross for at Simen kom opp med det fantastiske slagordet ”presis klokka ni, da møtes vi”, klarte han ikke å møte presis, men dog, ferie er ferie!) forlot, atter en gang, en fullpakket pysjelysj med tre glade OP elever Øytun-tunet. Målet med ferien var for vår del; dra dit snøen er best, og TAN WHEN YOU CAN. Hadde store planer om å få skibrilleskille, men må nok jobbe litt mer med den.

Vi (som forresten var meg, Simen og Stian) hadde sett oss ut ett par fjell som så meget interessante ut. Da måtte vi over til Troms fylke, og jeg må si det var flott å puste inn litt troms-luft i stedet for den scooter og rein-forurensa lufta her i Finmark.
Vi fant oss en dal, like utenfor Storslett, som het Durmålskardalen, hvor vi fikk parkere hos en særs trivelig gammel dame, som også viste seg å være eier av hele dalen!
Dalen lå midt mellom to relativt bratte fjell. Ettersom vi passerte skredgate etter skredgate, var det lett og skjønne at her gikk det skred ofte! Vi vurderte dog skredfaren til relativt liten, iogmed at det har vært lite snøfall, samt av østavinden har pløyd gjennom dalen og tatt med seg det av snø som evt har dalt den siste tiden.
Innerst i dalen slo vi opp telt og ordnet leirplass. Vi tok en kort rekogniseringstur opp over skoggrensa for å sjekke forhold, og planlegge morgendagens rutevalg.

Rekogniseringstur med OK utsikt!

Vel nede i teltet lagde vi middag, som Stian sto for denne dagen; hjemmelaga pastasaus med kjøttdeig og spaghetti! Yummi! Kvart på åtte (!!!!) fant vi veien til soveposene, og sov kjempegodt mens det var godt over 20 minus utenfor teltduken.

Er det ferie, så er det ferie, konstanterte vi fredagsmorgen, og drøyde det helt til klokka ti før vi begynte å krype oss ut av teltet. Dagens mål var å komme seg opp på Svarttinden, hvor toppen lå rett under 1000 m. Med sola i ryggen ruslet vi oppover i ett særs behagelig tempo. Tok oss god til til å prate sammen, se på den syke utsikten og bare kose oss. Ca 70 høydemeter fra toppen måtte jeg konstantere at høydeskrekken satt inn, og vi bestemte oss for å ta av fellene her. Kjøringen ned var relativt bratt, og snøen var ikke mye å skryte av. Men man blir god av å kjøre ski på slikt føre! Veklset mellom vindpakket, løssnø, skare og tidvis is! Etter en del photosessions ned den fine ryggen, og krattkjøring var vi nede ved teltet igjen rundt to-tiden. Vi bestemte oss for at vi ikke hadde mer vi ville gjøre i den dalen, pakket leir og satte kursen mot bilen.
Vi vendte nesen nordover igjen, og siden Simen hadde tidenes styggeste hoste, fikk vi sove inne på hytta til Bjørnulf på Alteidet. Den hadde nemlig Erik og pappan hans leid. Kvelden besto av kortspilling og wrapsspising.

Nærmer oss toppen. Displinert gåing, med Simen i front

Ok vær?

Meg i farta nedover! (Ja, vet jeg er bakpå...)

Durmålskaret, fornøyd etter nedkjøringen

Ryggen til venstre i bildet er den vi var på. Bildet tatt fra veien, like før man kjører over Kvænangsfjellet.

Lørdagsmorgen klokka ni var vi klare til å gå opp i lillegryta bak Laslettinden. Her skulle det være store mengder god snø, og med solen i annsiktet ruslet vi oppover. Gryta skuffet på ingen måte! God snø, fint vær og passe bratt. Vi rakk å få med oss sola hele tida, også inne i gryta, noe som var veldig fint.

På vei inn i gryta

OK med påskevær!

Stian, OK+ utsikt!

Stian leker seg nedover

SÅ, klokka tolv på formiddagen var vi ferdige med det vi skulle gjøre i vinterferien vår, og kjøre hjemover mot Øytun. En skikkelig fin og lærerik tur, og ikke minst en fin oppladning til firedagerstur til Rotsund til uka. J

Isklatring

Bålkos!

Fra tirsdag til onsdag har vi gruppetur som program på mountainering. Uka er grønn, hvilket vil si at vi kan mikse på tvers av OP, Peak og Guide. De fleste fra OP valgte å dra på skitur utover mot Langfjordbotn, mens jeg, Tore, Åsbjørn, Erlend og Johanna var klar for litt nye utfordringer, og valgte å hive oss med flesteparten av Peak/Guide på isklatretur. Morsomt å være på tur med andre, og ikke minst morsomt å ha liiiitt variasjon i det vi gjør.

Har isklatra litt før, men da bare på bre i forbindelse med breturen i 3. kl. på Idrettslinja. Da gikk det rett vest iogmed at han som sikra meg ikke fulgte godt nok med. Det er skummelt å falle på isklatring dersom han som sikrer ikke følger med, siden man har to stk. isøkser og stegjern.

Turen gikk til øytunfossen, en ganske stor bekk (såvidt jeg har forstått) va 30 min kjøring mot Kauto. Her var det myyye is, og etter å ha varmet seg litt på bålet, og ventet på at Bjørnulf, som er lærer på Peak/Guide hadde klatret opp fem tau, var vi klare til å sette igang.

Meg og Martinemor!

Var litt bekymret i startet, men jeg og Martine buddyet opp, og hun var kjempeflink å sikre, så det gikk som smurt.

Ikke bare følte jeg meg mye tryggere denne gangen, men jammen sant var det ikke mye lettere også, siden klatreteknikken har bedret seg betraktelig siden den gang. Det er om å gjøre å bruke bena mest mulig når man klatrer is også.

Merket ikke noe særlig til høydeskrekken heller, noe som var veldig behagelig!!

Snaaart på toppen

Siden jeg skal ha en aldri så liten prat med Thor, "mannen" fra Hvitserk i morgen, skulle jeg reise hjem samme dag, mens de andre sover over til i morgen.

Isen vi klatret i i fossen var ett stykke opp i fossen, så vi måtte karre oss oppover ett stykke før vi kom til tauene. På vei opp gikk dette greit, siden jeg hadde stegjern på. Men derimot når jeg skulle ned, og hadde overlatt sko med stegjern til Martine, og bare hadde på meg vanlige sko, gikk det mildt sagt ikke like greit. Plutselig, på vei bort til plassen vi gikk opp og ned, forsvant bare beina mine under meg, og jeg seilte mot kanten. Prøvde å gripe tak i... ja, nemlig. Det er ingenting å gripe tak i. Så ett hyl og ett dunk seinere lå jeg 3-4 m. lengre nede. Alt stoppet opp, og det ble helt stille, før et forsiktig "Thereseee?" hørtes lengere opp. Heldigvis gikk det bra. Jeg hadde hjelm på, og landet overraskende uten å slå meg så veldig mye mer enn litt på knærne, tiltross for at det var mye stor stein i området. En skikkelig tankevekker, både for meg og de som ble igjen! Glad for at det gikk såpass bra som det gjorde!

Nå har jeg vært å spist middag med pappa og Tina, og hatt de på omvisning her oppe. Kjempekoselig. I morgen skal jeg prate med Thor, og ikke minst; dra på shopping med papi. Vi har vinterferie fra og med torsdag, så da skal jeg, Stian og Simen på tur. Skitur, selvfølgelig. Det har snødd mye, så håper vi får oss noen ordentlige fine pudderdager, med mye kos. Neste uke skal vi fire dager til Rotsunddalen, - looking forward to it.

Ellers har vi bare surret de siste dagene, spilt mye Skipbo, eid guttene på internatet i Risk, og hygget oss max, som vanlig.

Stor klem!

Tur: Stortinden

Idag har jeg hatt mitt livs beste skidag. Ingen ord kan beskrive føret, følelsen, været og gjengen som var på Stortinden idag. Lar bildene tale for seg selv.

Kan man seriøst kalle dette skole?!

Tur: Lapplandstur med hele skolen

Torsdagsmorgen vendte hele skolen nesen mot det som tidligere har vært en tur til vintermarkedet i Jokkmokk. I år derimot, var turen blitt veldig endret og fikk navnet Lapplandstur. Målet med turen var samisk kultur, og å se hvordan forskjellige destinasjoner i Lapplandsområdet har klart å bli store turistattraksjoner.

Første stopp var Sorrisniva og ishotellet der. Helt sykt å se hvordan de har klart å lage noe så sinnsykt flott av is! Lar bildene tale for seg selv:

Kapellet

Etter Sorrisniva var det Kautokeino og Juhls Sølvsmie som var målet. Veldig morsomt og interessant å se og høre historien bak sølvsmia.

I Kauto var vi også på ett joikeseminar med en proff joiker... Kan ikke si at jeg syntes det var veeeldig bra, men dog, nå har jeg hørt både haren og myggas (!!!!) joik. Slå den.

Hele fredagen skulle vi tilbringe i Levi, da for min del, i bakken. Vi kom på torsdagskvelden, og hele kvelden ble brukt til å rase ute i snøen.Forholdene var helt syke, Canadisk skogskjøring er vel det vi kom fram til kan bli den nærmeste etterligningen. Pudder, pudder, pudder, nedsnødde trær, kaldt, og sinnsykt bra skogsskjøring. Var bra bakkekjøring også, og jammen fikk jeg ikke prøvd meg litt i parken også. Sinnsykt morsom dag, med mye variert kjøring.

Man blir sliten av å kjøre ski fra klokka 10 til kl 19! Erik sovna likegodt på sofaen i cafeen.

I Levi har de tidenes hamburger. Dobbel burger med røkt reinkjøtt. Nammis

Meg i gondolen

Lørdagen startet vi grytidlig fra Levi, med kurs mot Enare, en finsk liten samelandsby halvannen time nord for Levi. Her var vi på Samisk kultursenter (....) med omvisning og greier. For min del var det nok sameprat lenge før vi kom hit, så jeg gikk for det meste og rusla rundt på egenhånd. Siste stopp før vi dro hjem til Øytun var Karasjok, hvor vi var innom ei samekniv-smie og hørte på historien om samekniven, samt at vi spiste bidos og feira samenes dag på den gamle samiske folkehøgskolen.

Høydepunktet med turen var for alle dagen i Levi. Vi er alle rimelig lei av å høre på, høre om og se div. samegreier, etter å ha hatt om samer i Russland på Russlandsturen, hatt samisk seminar i to dager, og ikke minst blitt kjennomsyret med Samisk kultur på mange mange fellesfagdager.

Til uka skal vi på dagstur med klassen, hvor målet forhåpentligvis er Stortind, som ligger i Langfjordbotn. Ett fjell jeg sikler på hver gang vi/jeg kjører forbi. Vi har to valgfagsdager hvor vi skal trene teknikk i bakken, og en evalueringsdag i linjefag. Vi skal få besøk fra Russland, 40 russere, som skal bo her hele uken, så blir vel litt opplegg med de også.

Stor klem til dere alle, fra lille meg i Alta som har det kjempebra!