tirsdag 27. april 2010

Tur: SAREK BABY!

Ti dager i telt er gjennomført. Ti mil i randostøvler gjennom Sareks villmark er tilbakelagt. 216 timer med verdens fineste turgjeng, med konstant hygge…

Onsdag 14. April, klokka elleve på kvelden satte hele mountaineering + ski&skred seg på bussen med Sarek som neste stopp. Torsdagsmorgen var vi framme i Kvikkjokk, hvor vi skulle starte å gå fra, etter å ha sluppet ski&skred + peak/guide av i Gjälivarre. Første dagen var vi utenfor nasjonalparkområdet, og kunne derfor ha bål i lunjspausen. Da klarte jeg å få hele 13 hull i dunjakka mi som jeg har holdt plettfri i tre hele år. Rimelig fantastisk, hæ? Men, forberedt som jeg var, lå lappeutstyret klart i pulken, og vips så var jakka mi så god som ny, med ett ekte ”vært-på-tur-før”-utseende.
Denne dagen gikk vi ikke så langt som vi hadde planlagt, da folk var slitne etter å ikke ha sovet noe særlig på bussen. Vi fant oss en plass med vann, og campet der. Etter middag og kosefyring slukna vi relativt fort i telta, alle mann.

Andre og tredjedag brukte vi på vandring. Andre dagen i ikke fult så fint vær, mye vind fra nordvest, og rett i fleisen på oss.

Fjerdedagen var det endelig duket for noe skikjøring! Vi gikk opp på Tjelma, fjellet rett bak der vi hadde teltcamp som vi skulle ha i to netter. Nesten hele klassen ble med opp, med unntak av Yngve + Børge, som ville gå på en litt roligere tur, ikke helt til toppen, og Morten + Tore, som bare ville ta livet med ro i camp. Kjøringen ned Tjelma var kjempefin, litt solskare nederst, og litt tung snø siden sola hadde fått tatt en del, men moro uansett. Da jeg og Ragnhild kom ned til campen, som de første av oss som hadde vært på topptur, satt Børge i teltet, og Yngve kom å spurte etter pinex forte, som jeg hadde tatt med i tilfellet noe skulle skje. Han kunne fortelle at Børge hadde falt, og tatt seg for med armene fram, og klart å få begge skuldrene ut av ledd. Han hadde deretter bare overlatt sekken til Yngve, og kjørt selv ned på ski, til campen!!!! HALLO MANNEN?! Barske Børge! I skogen hadde dog den ene skuldra kneppa tilbake på plass, da han la armen på en grein for å hvile den. Han hadde prøvd det samme med den andre, men den ville ikke. Så satt vi der da, uten satelittelefon, uten lærer, og uten kunnskap til å kneppe den på plass igjen. Heldigvis hadde vi møtt faren til Aron i Peak/guide, han jobbe som rovvildtobservatør i Sarek, og hadde lånt Aron en satelittelefon, dagen før. Han hadde fortalt at Peak/guide lå bare 6-7 km opp i dalen. Så da Oddis kom, la Halstein og Yngve på skøyting (med telemarksski) oppover, for å hente telefonen. Da de kom tilbake, kom vi ikke gjennom på noen av nummerne vi prøvde! Så vi måtte bare befinne oss i å vente til at Peak/Guide skulle komme ned til oss dagen etterpå. Da Peak/Guide kom, ringte Aron til broren sin som flyr helikopter, og han var så og så på vei for å hente Børge, da plutselig Børge tippa over i teltet, og tok seg for, -vips! Så var skuldra på plass igjen.
Da pakket vi campen, og labbet videre mot Sourva, hvor vi skulle ende opp til slutt.

Neste camp befant seg i ett skikkelig alpint skikjøringseldorado. Vi campet 200meter unna ski&skred, og gikk de neste to dagene på topptur sammen med de, i mindre grupper. Jeg var bare på ski en av dagene, og brukte resten av tiden på å ligge ”stræk ut” i sola og bli brun. Men den skikjøringa jeg fikk var fantastisk, i knallbra snø, sol, jevnt 30 graders helning, og alt var bare lekkert.

De siste dagene brukte vi bare på å vandre og kose oss på vei ut av Sarek. Det var egentlig planlagt en klasse-topptur, men det viste seg at hele klassen var mest gira på å ligge i baris i sola å bli brun, og kose seg, - noe jeg egentlig tror Oddis synes var helt greit!

Siste natta sov vi ute under åpen himmel. Kjempedigg, med tidenes bålkos og mye fin prat rundt bålet.

Siste ordentlige tur med klassen, noe som selvfølgelig er ganske trist. Trøster meg med at jeg har utrolig mange fantastiske minner med denne gjengen, og at jeg forhåpentligvis kommer til å dra på tur med en god del av disse folka i fremtida også. Utrolig takknemmelig for at vi fikk såpass godt vær hele turen, ikke alle som går gjennom Sarek og sitter igjen med samme inntrykk som det vi har! En av de garantert beste turene gjennom året. Skulle ønske den varte i minst ti dager til.

BILDER KOMMER NÅR INTERNETTET PÅ SKOLEN SLUTTER Å LEVE SITT EGET LIV!

- Og om to uker er hele øytuneventyret ferdig...

1 kommentar:

  1. Høres ut som en utruli fin tur!
    Tippe du har mange fantastiske minna fra alle turan dåkker har vært på! :)
    STOR KLEM!

    SvarSlett