Første halvåret gikk uendelig fort. Svusj, så var det juleavslutning! Vi hadde hørt Fredrik-stipp holde tale om at selvom man blir kjent med mange nye, er det alltids noen man ikke blir så godt kjent med, Og at man vil angre i ettertid, når man står der i Mai, og gråter og klemmer noen man egentlig ikke kjenner. Vi hadde hørt mannskoret synge nordnorsk julesalme, og sett hvor flotte guttene "våre" er, vi hadde gått rundt juletreet, sunget, spist, vært glade. Så stod vi der i gymsalen, søskenring. Alle holder i hverandres hender med ett lite telys foran beina våre. Jeg innser akkurat da, at jeg kjenner ikke personen jeg holder i handa. Så idet vi takker for måneden, uka, dagen, kvelden, og blåser ut lyset, lover jeg meg selv at neste halvår, skal jeg gjøre enda mer utav denne herlige plassen, og bli kjent med enda flere.
Nå blåses straks siste fire mnd av Øytun igang. På disse fire mnd skal jeg til Lyngen å kjøre ski, jeg skal til Sarek og bo i telt i ti dager, jeg skal bomse en hel uke, ha vinter og påskeferie, og ikke minst kjøre mye ski. Det sier seg vel selv at disse mnd kommer til å gå fort. Om ikke enda fortere enn de før jul.
Det er på en måte skikkelig trist at det snart er over. At jeg snart ikke skal se Hedda valse naken i gangen mer, og at jeg og Mathilde ikke skal klage høylytt over rotet i stua. Men samtidig kribler det i magen når jeg tenker på at jeg skal studere til høsten.
Så nå skal jeg nyte de siste mnd til det fulle, og ikke minst, - bli kjent med de jeg ikke rakk og bli kjent med før jul.
GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar