Tidlig, tidlig i dag morgest, kjørte en rimelig fylt opp pysjelysj av gårde mot Laslettinden, ca 1,5 time unna Øytun. Halv åtte var forlot vi gårdsplassen utenfor skolen, vel vitende om at hjemme i Tromsø, ligger stortsett alle mine venner hjemme i senga og er bakfulle. Mens Henrik (Flyt) og Håkon (i min klasse) sov i baksetet, skravlet jeg og Stian stortsett hele turen fram til Alteidet.
Målet med turen var kos, og vi hadde ett lite håp om å få se solen fra toppen, om vi klarte å time det riktig.
På parkeringsplassen møtte vi en lokalmann, som slo følge med oss veien opp. Laslettinden ligger på litt under 1000 moh, og vi brukte vel ca 1,5 time opp. Hele veien gikk vi bare og sukket, og beundret lyset. Lyset i Nord-norge når solen snart kommer tilbake kan ikke måles med noe. Fargespill, i alle mulige slags farger. Jeg klarte aldri helt å bestemme meg for hvilken side det var finest å se på. På høyresiden var det pastellfarger, med hvite steilie fjell i så langt man kunne se, mens på venstresiden krøyp solen stadig lengre opp på himmelen, og det orange og gule lyset lekte seg mellom fjelltoppene.
Like før toppen, tittet jammen solen fram mellom fjellene også! Snakk om flaks! Håkon var raskt ute med å si ”tan when you can!”, så vi har ett liiiiite håp om at vi kanskje har fått litt farge i fjeset i løpet av dagen.
Kjell, den lokale veldig trivelige mannen vi gikk med, fortalte at han hadde vært her i går også, men da uten å se solen. Snakk om å timing!
Etter litt brødskiver, kakao og sjokolade var vi klare for nedkjøringen. Idet vi var på vei ned, kom fire gutter fra Peak/Guide til toppen, siden de startet en halvtime seinere enn oss fra Øytun.
Nedkjøringen var himmelsk, og helt klart årsbeste. 10-15 cm pudder på hardt skarelag. Skikkelig dra-på-føre!
Vi var rimelig fornøyde etter en fantastisk tur!
Iløpet av denne uka har jeg rundet min 28. Skidag! Vi har vært i bakken og trent teknikk flere dager på rad, og skiteknikken kommer seg virkelig.
Jeg har vært å hilst på Nancy, hesten jeg trente etter jeg kom fra Lhmr, og fikk plutselig tilbud om å ri. Så jeg fikk stilnet litt av hesteabstinensene, og har nå ett tilbud om å komme å ri så mye jeg vil, gratis.
I går var vi på Sarves og hadde om sikkerhet og førstehjelp i vinterfjellet. Jeg var markør, og hadde knekt foten. Lå derfor i pulken, godt innpakket i dunjakker, fjellposer og hadde det særs behagelig. Prinsesser går ikke selv, de ligger i pulk. Nemlig.
Ellers har vi hatt elevkveld, Marit-Arktis som sto for god mat og god stemning i går kveld. I morgen er det skreddag, hvor vi skal undervise resten av skolen. Blir spennende, og lærerikt.
Nu skal det bestilles nye ski, og spises søndagsmiddag. Hurra meg durra.
Målet med turen var kos, og vi hadde ett lite håp om å få se solen fra toppen, om vi klarte å time det riktig.
På parkeringsplassen møtte vi en lokalmann, som slo følge med oss veien opp. Laslettinden ligger på litt under 1000 moh, og vi brukte vel ca 1,5 time opp. Hele veien gikk vi bare og sukket, og beundret lyset. Lyset i Nord-norge når solen snart kommer tilbake kan ikke måles med noe. Fargespill, i alle mulige slags farger. Jeg klarte aldri helt å bestemme meg for hvilken side det var finest å se på. På høyresiden var det pastellfarger, med hvite steilie fjell i så langt man kunne se, mens på venstresiden krøyp solen stadig lengre opp på himmelen, og det orange og gule lyset lekte seg mellom fjelltoppene.
Like før toppen, tittet jammen solen fram mellom fjellene også! Snakk om flaks! Håkon var raskt ute med å si ”tan when you can!”, så vi har ett liiiiite håp om at vi kanskje har fått litt farge i fjeset i løpet av dagen.
Kjell, den lokale veldig trivelige mannen vi gikk med, fortalte at han hadde vært her i går også, men da uten å se solen. Snakk om å timing!
Etter litt brødskiver, kakao og sjokolade var vi klare for nedkjøringen. Idet vi var på vei ned, kom fire gutter fra Peak/Guide til toppen, siden de startet en halvtime seinere enn oss fra Øytun.
Nedkjøringen var himmelsk, og helt klart årsbeste. 10-15 cm pudder på hardt skarelag. Skikkelig dra-på-føre!
Vi var rimelig fornøyde etter en fantastisk tur!Iløpet av denne uka har jeg rundet min 28. Skidag! Vi har vært i bakken og trent teknikk flere dager på rad, og skiteknikken kommer seg virkelig.
Jeg har vært å hilst på Nancy, hesten jeg trente etter jeg kom fra Lhmr, og fikk plutselig tilbud om å ri. Så jeg fikk stilnet litt av hesteabstinensene, og har nå ett tilbud om å komme å ri så mye jeg vil, gratis.
I går var vi på Sarves og hadde om sikkerhet og førstehjelp i vinterfjellet. Jeg var markør, og hadde knekt foten. Lå derfor i pulken, godt innpakket i dunjakker, fjellposer og hadde det særs behagelig. Prinsesser går ikke selv, de ligger i pulk. Nemlig.
Ellers har vi hatt elevkveld, Marit-Arktis som sto for god mat og god stemning i går kveld. I morgen er det skreddag, hvor vi skal undervise resten av skolen. Blir spennende, og lærerikt.
Nu skal det bestilles nye ski, og spises søndagsmiddag. Hurra meg durra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar