Ti dager i telt er gjennomført. Ti mil i randostøvler gjennom Sareks villmark er tilbakelagt. 216 timer med verdens fineste turgjeng, med konstant hygge…
Onsdag 14. April, klokka elleve på kvelden satte hele mountaineering + ski&skred seg på bussen med Sarek som neste stopp. Torsdagsmorgen var vi framme i Kvikkjokk, hvor vi skulle starte å gå fra, etter å ha sluppet ski&skred + peak/guide av i Gjälivarre. Første dagen var vi utenfor nasjonalparkområdet, og kunne derfor ha bål i lunjspausen. Da klarte jeg å få hele 13 hull i dunjakka mi som jeg har holdt plettfri i tre hele år. Rimelig fantastisk, hæ? Men, forberedt som jeg var, lå lappeutstyret klart i pulken, og vips så var jakka mi så god som ny, med ett ekte ”vært-på-tur-før”-utseende.
Denne dagen gikk vi ikke så langt som vi hadde planlagt, da folk var slitne etter å ikke ha sovet noe særlig på bussen. Vi fant oss en plass med vann, og campet der. Etter middag og kosefyring slukna vi relativt fort i telta, alle mann.
Andre og tredjedag brukte vi på vandring. Andre dagen i ikke fult så fint vær, mye vind fra nordvest, og rett i fleisen på oss.
Fjerdedagen var det endelig duket for noe skikjøring! Vi gikk opp på Tjelma, fjellet rett bak der vi hadde teltcamp som vi skulle ha i to netter. Nesten hele klassen ble med opp, med unntak av Yngve + Børge, som ville gå på en litt roligere tur, ikke helt til toppen, og Morten + Tore, som bare ville ta livet med ro i camp. Kjøringen ned Tjelma var kjempefin, litt solskare nederst, og litt tung snø siden sola hadde fått tatt en del, men moro uansett. Da jeg og Ragnhild kom ned til campen, som de første av oss som hadde vært på topptur, satt Børge i teltet, og Yngve kom å spurte etter pinex forte, som jeg hadde tatt med i tilfellet noe skulle skje. Han kunne fortelle at Børge hadde falt, og tatt seg for med armene fram, og klart å få begge skuldrene ut av ledd. Han hadde deretter bare overlatt sekken til Yngve, og kjørt selv ned på ski, til campen!!!! HALLO MANNEN?! Barske Børge! I skogen hadde dog den ene skuldra kneppa tilbake på plass, da han la armen på en grein for å hvile den. Han hadde prøvd det samme med den andre, men den ville ikke. Så satt vi der da, uten satelittelefon, uten lærer, og uten kunnskap til å kneppe den på plass igjen. Heldigvis hadde vi møtt faren til Aron i Peak/guide, han jobbe som rovvildtobservatør i Sarek, og hadde lånt Aron en satelittelefon, dagen før. Han hadde fortalt at Peak/guide lå bare 6-7 km opp i dalen. Så da Oddis kom, la Halstein og Yngve på skøyting (med telemarksski) oppover, for å hente telefonen. Da de kom tilbake, kom vi ikke gjennom på noen av nummerne vi prøvde! Så vi måtte bare befinne oss i å vente til at Peak/Guide skulle komme ned til oss dagen etterpå. Da Peak/Guide kom, ringte Aron til broren sin som flyr helikopter, og han var så og så på vei for å hente Børge, da plutselig Børge tippa over i teltet, og tok seg for, -vips! Så var skuldra på plass igjen.
Da pakket vi campen, og labbet videre mot Sourva, hvor vi skulle ende opp til slutt.
Neste camp befant seg i ett skikkelig alpint skikjøringseldorado. Vi campet 200meter unna ski&skred, og gikk de neste to dagene på topptur sammen med de, i mindre grupper. Jeg var bare på ski en av dagene, og brukte resten av tiden på å ligge ”stræk ut” i sola og bli brun. Men den skikjøringa jeg fikk var fantastisk, i knallbra snø, sol, jevnt 30 graders helning, og alt var bare lekkert.
De siste dagene brukte vi bare på å vandre og kose oss på vei ut av Sarek. Det var egentlig planlagt en klasse-topptur, men det viste seg at hele klassen var mest gira på å ligge i baris i sola å bli brun, og kose seg, - noe jeg egentlig tror Oddis synes var helt greit!
Siste natta sov vi ute under åpen himmel. Kjempedigg, med tidenes bålkos og mye fin prat rundt bålet.
Siste ordentlige tur med klassen, noe som selvfølgelig er ganske trist. Trøster meg med at jeg har utrolig mange fantastiske minner med denne gjengen, og at jeg forhåpentligvis kommer til å dra på tur med en god del av disse folka i fremtida også. Utrolig takknemmelig for at vi fikk såpass godt vær hele turen, ikke alle som går gjennom Sarek og sitter igjen med samme inntrykk som det vi har! En av de garantert beste turene gjennom året. Skulle ønske den varte i minst ti dager til.
BILDER KOMMER NÅR INTERNETTET PÅ SKOLEN SLUTTER Å LEVE SITT EGET LIV!
- Og om to uker er hele øytuneventyret ferdig...
tirsdag 27. april 2010
Tur: SAREK BABY!
fredag 9. april 2010
Tur: Padletur i Kåfjord
Vi gikk i land på stranda helt ytterst på neset, og fyrte opp bål. Senere på kvelden kom Fredrik vaktmester som har en sånnen hurtigbåt som vi skulle kjøre ring etter! I våtdrakt!!!! "Uheldigvis" punkterte ringen før jeg rakk å prøve...
Vi sov under åpen himmel i fjæra, og det var skikkelig digg å sove ute uten å fryse og sovne til lyden av bølgene, det var digg.
Kommet fram til Auskarnes
JC klar for litt action!
Dagen etter var det hvertfall fint vær, og nesten ingen sjø i det hele tatt! Så i steikende solskinn padlet vi oss hjem til Alta, også det uten at noen veltet.
Liv og Randi, klar for hjemturen
OK PLUSS!?
Kjempefin tur, padling er skikkelig gøy!
Tur: På ski over Finnmarksvidda!
Tidlig fredagsmorgen satte jeg og Ingrid oss på bussen med nesen mot Karasjok. Etter å ha byttet buss x antall ganger, kom vi oss endelig fram dit, hvor vi sprang rett til Rema for å handle winerbrød og snus. Etter ei pølse på statoil var vi kjempeklare til taxituren ut til assebakti hvor vi skulle starte fra. Selv om taxisjåføren prøvde å psyke oss ned, med å flire rått og peke på de første fem km, som var i en slaaak skråning oppover, gikk det veldig bra. Dog, vi hadde bare ett fattig turistkart og gå etter den første dagen, så etter å ha gått i fem timer, og allikevel ikke kommet fram til Ravnastua, hvor vi skulle telte, slo vi likegodt bare opp teltet rett attmed scooterløypa. Stemningen var litt dårlig, for begge to var rimelig skuffa over at vi ikke kom oss dit vi hadde tenkt oss første dagen, men etter litt spaghetti a´la Thess, litt sjokoladekjeks og ”dagens statistikk”, var vi like blide igjen. Klokka var ikke mer enn ni (!!) før vi slokna i soveposene våre.
Ingrid i vannkokinga
Dag to startet vi av gårde presis klokken ni, som planlagt. Humøret var på topp, da vi i det fjerne ante blå himmel, og trodde at den blå flekken etter hvert ville komme nærmere oss.. Vel..
Etter en time, og vel tre kilometer kom vi til Ravnastua. Da var det nesten så jeg dro fram partyfløyta og tutet høyt, men jeg klarte heldigvis å styre meg. Etter en kort kakaopause og litt kjeks, samt litt tekniske problemer med GPS´en, som Ingrid løste på en utmerket måte, var vi klare til å sette nesen mot Mollesjokha, 2,6 mil lenger sør. Etter å ha gått langt og lengere enn langt, med en del pauser, hvor vi bla. en plass på vidda fikk inn Facebook på mobilen (Det kvalifiserte til partyfløyta!), kom vi endelig til ett skilt. Der sto det ”Mollesjokha 9 km. Så mens vi sto der å prøvde å psyke oss opp til å gå de siste 9 km, og gnagde på det fantastiske turbrødet, kom det jammen sant to samer på scooter som stoppet opp. De slo av en prat, og tilbydde seg å kjøre oss siste biten, selv om de skulle en annen vei. Jeg smilte å sa høflig nei, skulle man gå over vidda måtte man jammen sant gå hele veien. I øyekroken så jeg bare at Ingrid sank sammen, og så rimelig oppgitt ut. Vi pratet litt til, før de igjen tilbydde seg å kjøre oss. Atter en gang avslo jeg tilbudet, men.. da de vinket hade, og kjørte andre veien, kjente jeg at jeg angret litt. ”Helvette heller, koffer sa du ikkje at dæm kunne kjørt oss bare litt engang?!?” Ingrid var ikke blid. ”Æ vet, fan… Æ angre litt nu.”
Da vi endelig kom fram til Mollesjokha, kom Eirik fra internatet mitt løpende ut fra den ene hytta. Han, Luggum og Leggy hadde gått motsatt vei, og brukt en dag på det vi hadde regnet å bruke to dager på. De hadde vel og merke bare langrennski og ikke noe særlig med oppakning, men allikevel. Etter å ha pratet med en ikke så veldig hyggelig dame, som var vertinnen på fjellstua, som for øvrig var veeeeldig oppgitt over at vi ikke hadde ringt å bestilt rom (!!), fikk vi ett rom på, kom oss inn, lagde oss mat, spilte kort, drakk aquevit og bare kosa oss.
Etter en time, og vel tre kilometer kom vi til Ravnastua. Da var det nesten så jeg dro fram partyfløyta og tutet høyt, men jeg klarte heldigvis å styre meg. Etter en kort kakaopause og litt kjeks, samt litt tekniske problemer med GPS´en, som Ingrid løste på en utmerket måte, var vi klare til å sette nesen mot Mollesjokha, 2,6 mil lenger sør. Etter å ha gått langt og lengere enn langt, med en del pauser, hvor vi bla. en plass på vidda fikk inn Facebook på mobilen (Det kvalifiserte til partyfløyta!), kom vi endelig til ett skilt. Der sto det ”Mollesjokha 9 km. Så mens vi sto der å prøvde å psyke oss opp til å gå de siste 9 km, og gnagde på det fantastiske turbrødet, kom det jammen sant to samer på scooter som stoppet opp. De slo av en prat, og tilbydde seg å kjøre oss siste biten, selv om de skulle en annen vei. Jeg smilte å sa høflig nei, skulle man gå over vidda måtte man jammen sant gå hele veien. I øyekroken så jeg bare at Ingrid sank sammen, og så rimelig oppgitt ut. Vi pratet litt til, før de igjen tilbydde seg å kjøre oss. Atter en gang avslo jeg tilbudet, men.. da de vinket hade, og kjørte andre veien, kjente jeg at jeg angret litt. ”Helvette heller, koffer sa du ikkje at dæm kunne kjørt oss bare litt engang?!?” Ingrid var ikke blid. ”Æ vet, fan… Æ angre litt nu.”
Da vi endelig kom fram til Mollesjokha, kom Eirik fra internatet mitt løpende ut fra den ene hytta. Han, Luggum og Leggy hadde gått motsatt vei, og brukt en dag på det vi hadde regnet å bruke to dager på. De hadde vel og merke bare langrennski og ikke noe særlig med oppakning, men allikevel. Etter å ha pratet med en ikke så veldig hyggelig dame, som var vertinnen på fjellstua, som for øvrig var veeeeldig oppgitt over at vi ikke hadde ringt å bestilt rom (!!), fikk vi ett rom på, kom oss inn, lagde oss mat, spilte kort, drakk aquevit og bare kosa oss.
Kartlesing og GPS fiksing! Veldig morsomt med GPS!
Polfarer Jakobsen i ROSA fra topp til tå!
Den ene samen på scooter vi møtte, mente at det ville gå bedre med pulk i nedoverbakke dersom vi også hadde sameflagg på pulken vår. Nuvel.
Dag tre stod vi opp tidlig, trodde vi. Vi skulle starte å gå halv ni hadde vi planlagt, for dagens etappe var ganske lang. Da vi hadde gått en stund så vi på GPS´en, og så vi hadde gått i to timer allerede! Ikke før senere på dagen fikk vi vite at klokka skulle jo stilles denne natta. GPS´en hadde selvfølgelig stilt seg selv, i motsetning til klokkene våre.
Denne dagsetappen innebar å gå over vannet Lesjavri, ett ei mils langt vann, som de som hadde gått motsatt vei sa var heeeelt forferdelig. I vårt tilfelle var det nesten total whiteout, og mye vind, så det å sette seg ned var ganske uaktuelt, så vi gikk og gikk og gikk og gikk. Midt ute på vannet var det tre finnmarkinger som hadde ett oppvarmet telt, hvor de bodde stortsett hele vinteren for å fiske på isen. Der fikk vi komme inn for å varme oss og spise lunsj. Veldig koselig, og veldig morsomt.
Etter litt kjeks, turbrød og kakao var vi atter en gang klar for å traske oss videre. Det blåste som sagt ganske heftig, men vi, lure som vi er, hadde sjekka værmeldinga og viste at dersom vi gikk fra Assebakti til Alta ville vi få medvind dersom det skulle bli mer vind enn meldt. De stakkarene vi møtte over vannet angret nok bittert på at de ikke hadde gjort det samme. Da vi var kommet oss til Jothka, den tredje fjellstuen, hvor vi egentlig hadde tenkt å telte, bestemte vi oss for å bare peise på, og gå helt ned til Alta samme dag. Så etter en kaffekopp inne på den mye triveligere fjellstuen enn den forrige vi var på, var vi klare til å gå. VI kom i snakk med to stk som jobbet for Finnmarksløpet, med å plukke opp stikker fra løpet, som tipset oss om at ett stykke nedi scooterløypa delte finnmarksløptraseen og scooterløypa seg. Dersom vi heller fulgte finnmarksløptraseen ville vi komme ned med Altaelva og Sorrisniva (der hvor ishotellet er, altså mye nærmere Øytun), istedenfor å gå ned til Stilla, og måtte betale 500-600,- i taxipenger.
Da vi var kommet til punktet hvor løypene skilte seg, to de to karene oss igjen. De tilbydde oss skyss de siste kilometerne ned til Sorrisniva, og fortalte at de skulle faktisk helt ned til Øytun, og hadde en bil der de parkerte scooterne, og kunne kjøre oss opp til skolen etterpå. Vi hadde lært av gårsdagen, og takket derfor ja. Vi fikk da kjøre scooterne, mens de plukket opp stikkene, - kjempegøy!
Etter litt kjeks, turbrød og kakao var vi atter en gang klar for å traske oss videre. Det blåste som sagt ganske heftig, men vi, lure som vi er, hadde sjekka værmeldinga og viste at dersom vi gikk fra Assebakti til Alta ville vi få medvind dersom det skulle bli mer vind enn meldt. De stakkarene vi møtte over vannet angret nok bittert på at de ikke hadde gjort det samme. Da vi var kommet oss til Jothka, den tredje fjellstuen, hvor vi egentlig hadde tenkt å telte, bestemte vi oss for å bare peise på, og gå helt ned til Alta samme dag. Så etter en kaffekopp inne på den mye triveligere fjellstuen enn den forrige vi var på, var vi klare til å gå. VI kom i snakk med to stk som jobbet for Finnmarksløpet, med å plukke opp stikker fra løpet, som tipset oss om at ett stykke nedi scooterløypa delte finnmarksløptraseen og scooterløypa seg. Dersom vi heller fulgte finnmarksløptraseen ville vi komme ned med Altaelva og Sorrisniva (der hvor ishotellet er, altså mye nærmere Øytun), istedenfor å gå ned til Stilla, og måtte betale 500-600,- i taxipenger.
Da vi var kommet til punktet hvor løypene skilte seg, to de to karene oss igjen. De tilbydde oss skyss de siste kilometerne ned til Sorrisniva, og fortalte at de skulle faktisk helt ned til Øytun, og hadde en bil der de parkerte scooterne, og kunne kjøre oss opp til skolen etterpå. Vi hadde lært av gårsdagen, og takket derfor ja. Vi fikk da kjøre scooterne, mens de plukket opp stikkene, - kjempegøy!
Ingrid utenfor Jothka, tommel opp for å bare peise på videre, og bare bruke tre dager! (og for nytraktet kaffe inne på fjellstua!)
Vi kom hjem til Øytun i åttetiden på kvelden, etter å ha tilbakelagt godt over tre mil på en dag. Med pulk og feller, og verdens verste skisko var det ganske langt! Beina våre var så såre og gnagsårfylt at det var ikke måte på. Etter en varm dusj, utpakking og litt middag, slokna vi på sofaen nede i stua.
En alle tiders tur, med mange artige opplevelser, vi seint blir å glemme. Var veldig mange morsomme hendelser, men ikke alt kan skrives ned.
En alle tiders tur, med mange artige opplevelser, vi seint blir å glemme. Var veldig mange morsomme hendelser, men ikke alt kan skrives ned.
Veldig morsomt å kunne si at jeg har gått over vidda, og bare brukt tre dager! Stolt av meg selv, og ikke minst av Ingrid, som ikke har vært på tur siden 10. Klasse, og aldri gått med pulk før. Thanks mate, kunne ikke hatt en bedre turkamerat.
tirsdag 23. mars 2010
Tur: 6 dagers basecamp i Lyngen
Jammen var ikke seks dager i Lyngen også gjennomført!
Vi ankom Elvenes mandag tidlig ettermiddag, og labbet oppover og innover dalen til plassen vi skulle ha basecamp på i seks dager. Mandagen var det bikkjekaldt, så vi slo stortsett bare opp teltene, ordnet leirplassen og spiste middag før vi krøyp ned i posene våre.
Jentene på Off Piste delte telt denne turen, noe som faktisk var Bjørn sitt forslag. Vi jentene henger ikke noe særlig sammen til vanlig, så var veldig morsomt at vi fikk lov til det. Noen av gutta synes nok at det var litt kjipt til å begynne med, men innså fort at da kunne de selv slippe å ligge klint inntil teltduken hver natt, siden vi jentene er utrolig bortskjemte på å få lov og ligge i midten. Hehe.
Tirsdagen ble starten på dagen utsatt, da været ikke var helt på vår side. Klokka elleve samlet vi oss, og delte oss i grupper hvor vi mikset ski&skred og OP. Deretter var oppdraget å finne ut hvordan snøen var i området i de forksjellige himmelretningene. Min gruppe tok for oss en liten haug på 542 moh. Etter mye graving og diskutering, kjørte vi ned i nydelig snø, så vi gikk likegodt opp en gang til. Pga dårlig vær og sikt var ingen så veldig mye høyere enn det vi var.
Onsdag så været veldig bra ut når vi sto opp. Vi kom med turforslag, og delte oss inn i grupper alt ettersom hvilken tur man ville være med på. Mi gruppe skulle opp på den vestligste brearmen på den borterste Langdalstinden, en tur som hadde ca 5 km i transportettappe hver vei, gjennom noe som var en gigantisk terrengfelle, med bratte sider på begge sider gjennom en lang dal. Da vi var kommet litt over halvveis på transportetappen tetnet det skikkelig til, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å fortsettte, da vi ikke så oppover mot noen av sidene, og kunne derfor ikke se farlige heng og lignende. Noen av gruppene ble sittende værfast i sidene de skulle opp i flere timer i vente på at været skulle lette!
Torsdag var det endelig digg-digg-digg vær. Sol og tilnærmet skyfri himmel. Vi prøvde oss igjen på samme tur som dagen før, og denne gangen med stort hell. Masse digg snø, relativt bratt kjøring, hvor vi til og med kjørte litt på en isbre, gjorde dagen til en sæææærs bra dag. Det ble toppet med at selveste Bjørn Michalsen skrøyt av kjøringa mi! Den kan jeg leve lenge lenge lenge på. Skal sies at jeg hadde mine hjemmelaga ski, som var helt sinnsyke å kjøre på.
Fredag lagde vi ei slækkisgruppe, som gikk opp på fjellet bak campen vår, Stalloborri. Jeg, Rags og Johanna gikk opp på toppen av ryggen på ca 650 moh to ganger, solte oss i fjellsiden, sovna av i sikkert to timer, og bare hygget oss. Lite slit, og mye kos. Fantastisk kjøring der også! Jeg og Johanna valgte å gå opp på toppen hvor jeg var første dagen også, mens Ragnhild dro tilbake til campen for litt mer tan-session.
Lørdag trente vi på beeper og søking med ski&skred som lærere. Veldig lærerikt og en veldig trivelig dag det også.
Slitne, solbrente og over gjennomsnittet fornøyde vendte vi nesen tilbake mot Alta, hvor min finefinefine kjæreste satt å venta på meg.
Det høres kanskje ut som om vi bare har vært på ski, og ikke hatt noe sosialt samvær i det hele tatt, men det har vi altså. Kosefyring i teltet er undervurdert, samt at jeg har basa nesten alle guttene i klassen… (kremt). Prøvd hvertfall.
Mye kos, hygge, og kult å ha med den svært trivelige ski og skred gjengen!
Bildene er i helt tilfeldig rekkefølge, har skjedd noe her jeg ikke heeeelt har kontroll på. Men enjoy anyhow.:)
a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb6bNXE7zcFRKnVGOXEtxWHBfo7jn0XqqzbEpaYJ3WwQkkY9EToXEzolLtO2K8q_1Tj-mpz5pyQAFuzCU-DKfcLpoWIFh242AfS57s9wYqS_Uqv4tVVGWEwVA0J17bQB74i3JfCCjDl7Y/s1600-h/P3180173.JPG">
J
Nå er det straks dags for fire dager over Finnmarksvidda for min del. Hodet mitt jobber på høyspreng for å planlegge og ordne alt som skal ordnes. Fredagsmorgen klokka halv sju setter jeg og Ingrid oss på bussen mot Karasjok. Ruta går fra Assebakti til Øvre Stilla her i Alta. Unødvendig å si at jeg gleder meg, det skjønner dere.
Etter det kommer jeg for øvrig hjem! Gleder meg til å se dere alle!
Vi ankom Elvenes mandag tidlig ettermiddag, og labbet oppover og innover dalen til plassen vi skulle ha basecamp på i seks dager. Mandagen var det bikkjekaldt, så vi slo stortsett bare opp teltene, ordnet leirplassen og spiste middag før vi krøyp ned i posene våre.
Jentene på Off Piste delte telt denne turen, noe som faktisk var Bjørn sitt forslag. Vi jentene henger ikke noe særlig sammen til vanlig, så var veldig morsomt at vi fikk lov til det. Noen av gutta synes nok at det var litt kjipt til å begynne med, men innså fort at da kunne de selv slippe å ligge klint inntil teltduken hver natt, siden vi jentene er utrolig bortskjemte på å få lov og ligge i midten. Hehe.
Tirsdagen ble starten på dagen utsatt, da været ikke var helt på vår side. Klokka elleve samlet vi oss, og delte oss i grupper hvor vi mikset ski&skred og OP. Deretter var oppdraget å finne ut hvordan snøen var i området i de forksjellige himmelretningene. Min gruppe tok for oss en liten haug på 542 moh. Etter mye graving og diskutering, kjørte vi ned i nydelig snø, så vi gikk likegodt opp en gang til. Pga dårlig vær og sikt var ingen så veldig mye høyere enn det vi var.
Onsdag så været veldig bra ut når vi sto opp. Vi kom med turforslag, og delte oss inn i grupper alt ettersom hvilken tur man ville være med på. Mi gruppe skulle opp på den vestligste brearmen på den borterste Langdalstinden, en tur som hadde ca 5 km i transportettappe hver vei, gjennom noe som var en gigantisk terrengfelle, med bratte sider på begge sider gjennom en lang dal. Da vi var kommet litt over halvveis på transportetappen tetnet det skikkelig til, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å fortsettte, da vi ikke så oppover mot noen av sidene, og kunne derfor ikke se farlige heng og lignende. Noen av gruppene ble sittende værfast i sidene de skulle opp i flere timer i vente på at været skulle lette!
Torsdag var det endelig digg-digg-digg vær. Sol og tilnærmet skyfri himmel. Vi prøvde oss igjen på samme tur som dagen før, og denne gangen med stort hell. Masse digg snø, relativt bratt kjøring, hvor vi til og med kjørte litt på en isbre, gjorde dagen til en sæææærs bra dag. Det ble toppet med at selveste Bjørn Michalsen skrøyt av kjøringa mi! Den kan jeg leve lenge lenge lenge på. Skal sies at jeg hadde mine hjemmelaga ski, som var helt sinnsyke å kjøre på.
Fredag lagde vi ei slækkisgruppe, som gikk opp på fjellet bak campen vår, Stalloborri. Jeg, Rags og Johanna gikk opp på toppen av ryggen på ca 650 moh to ganger, solte oss i fjellsiden, sovna av i sikkert to timer, og bare hygget oss. Lite slit, og mye kos. Fantastisk kjøring der også! Jeg og Johanna valgte å gå opp på toppen hvor jeg var første dagen også, mens Ragnhild dro tilbake til campen for litt mer tan-session.
Lørdag trente vi på beeper og søking med ski&skred som lærere. Veldig lærerikt og en veldig trivelig dag det også.
Slitne, solbrente og over gjennomsnittet fornøyde vendte vi nesen tilbake mot Alta, hvor min finefinefine kjæreste satt å venta på meg.
Det høres kanskje ut som om vi bare har vært på ski, og ikke hatt noe sosialt samvær i det hele tatt, men det har vi altså. Kosefyring i teltet er undervurdert, samt at jeg har basa nesten alle guttene i klassen… (kremt). Prøvd hvertfall.
Mye kos, hygge, og kult å ha med den svært trivelige ski og skred gjengen!
Bildene er i helt tilfeldig rekkefølge, har skjedd noe her jeg ikke heeeelt har kontroll på. Men enjoy anyhow.:)
a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb6bNXE7zcFRKnVGOXEtxWHBfo7jn0XqqzbEpaYJ3WwQkkY9EToXEzolLtO2K8q_1Tj-mpz5pyQAFuzCU-DKfcLpoWIFh242AfS57s9wYqS_Uqv4tVVGWEwVA0J17bQB74i3JfCCjDl7Y/s1600-h/P3180173.JPG">
J
Nå er det straks dags for fire dager over Finnmarksvidda for min del. Hodet mitt jobber på høyspreng for å planlegge og ordne alt som skal ordnes. Fredagsmorgen klokka halv sju setter jeg og Ingrid oss på bussen mot Karasjok. Ruta går fra Assebakti til Øvre Stilla her i Alta. Unødvendig å si at jeg gleder meg, det skjønner dere.
Etter det kommer jeg for øvrig hjem! Gleder meg til å se dere alle!
lørdag 13. mars 2010
Finnmarksløpet!
Idag har vi vært å sett på starten på årets Finnmarksløp. Syk stemning, og masse folk!
Så mitt store idol LARS MONSEN, HURRA!
Så mitt store idol LARS MONSEN, HURRA!
How I spent my 21´th birthday;
Våkna til kake, sang, ROSA ballonger og Mathilde! <3
Sykt stilig i tørrdrakt
Tilpasning og spruttrekktørrøving
Relativt OK utsikt på bursdagen min. En aldri så liten padletur i Altafjorden. Fjellene i bakgrunnen har jeg forøvrig vært på ski på!
Manner meg opp til å tippe for å øve på kompisredning...
Mot all fornuft og logikk å tippe kajakken med vilje midt på vinteren!!
Randi, som forøvrig også hadde bursdag, redda meg.
Og her redder jeg Randi.
Tidenes bursdag, tilbringt i havkajakk
torsdag 11. mars 2010
FORSINKET PROSJEKTUKESKILDRING
Søndag 28. Mars var det endelig duket for prosjektukestart for min, Børge, Simen og Erlends del. Vi spiste god søndagsfrokost, før vi pakket inn i bilen til Erlend, som viste seg å være ganske mye mindre enn eieren selv hadde berettet at den var. Litt snurt for at jeg bare fikk ha med meg ett par ski, og dermed ikke valgte de hjemmelaga pga allsidigheten, satte jeg meg inn i baksetet med Denne Simen, og av gårde dro vi. Den dårlige stemninga varte selvfølgelig ikke lenge, og allerede på Statoil i Bossekopp hadde jeg latterkrampe. Den varte for så vidt, tja, stort sett helt til vi kom fram til Bjørkliden. Målet om å stoppe på hver eneste Statoil gikk litt i vasken, da Børge etter hvert var redd for hjerteflimmer pga koffein, samt at vi ble rimelig tissatrengte hele gjengen.
Vi spiste spaghetti og så litt på tv, før vi gikk å la oss stræk ut hele gjengen. (Intern humor, hurra).
Mandag startet vi med å kjøre til RIKSGRENSA. Her var det lite snø, og det svarte overhodet ikke med forventningene (hovedsakelig forventningene til de tre glade gutter). Vi kjørte derfor til Abisko, hvor skogskjøringen skulle være rimelig FORRYKENDE. MEN, det viste seg at det var heisen faktisk ikke åpnet enda! Var generelt lite snø i alle annleggene, men her var det så blåst på toppen at de ikke hadde åpnet for skikjørere enda. Siste del av dagen ble derfor tilbringt i Bjørkliden, på gode gamle trakter. Bakkene var blitt en del slakere siden sist gang jeg var der!!
Tirsdag sto jeg over å bli med gutta til Riksgrensa, da mine frostskada tær ikke var så glad i det trange miljøet i skistøvelen min. Etter å ha varma innerskoen dro jeg å kjørte i Bjørkliden hele dagen, alene. Alene med latterkrampe i heisen = mange rare blikk….
Onsdag kjørte vi til Narvik. OK skikjøring i fint vær. Pga mye kunstsnø var det rimelig isete i bakken, så her var det bare å TJØKKE på for å få kanten ordentlig med, og ikke glippe festet. Gutta gikk opp til Linken på toppen av Narvikfjellet, mens jeg drev med selvmordsforsøk i skogen og trente på å ligge på kant.
Resten av uka tilbrakte vi i Bjørkliden og på Riksen Abisko åpnet ikke mens vi var der, noe som var litt kjipt, menmen. Jeg har stortsett bare trent på å kjøre fort og ligge på kant. Merker at skiene mine ikke er så glad i det, de blafra som bare det! Menmen. Roald, Marius, BJ og Hallstein kom på besøk, for de bomsa rundt med tog. Skikkelig trivelig. Simen kjøpte seg nye ski, og vi spiste bare god mat (bortsett fra RISEN Børgemannen lagde, som ble til risengrynsgrøt). Børge bakte kake, og la stræk ut etter å spist for mye godis. Erlend vimsa bort det meste, men fant det igjen, og vimsa det bort igjen. Jeg flirte stortsett bare, og Simen var bare fin.
Hurra for pjusk, kake og ski! Flotte tilstander.
Kunne skrevet opp og i mente om morsomme hendelser og uttalelser, men dropper det. Storkosa meg på tur med ”gutta” og skulle gjerne sett at bomseuka varte en uke til!
Hadde egentlig tenkt meg hjem for å overraske verdens fineste mamma og verdens fineste kjæreste, men etter å ha tilbragt en hel dag på flyplassen, pga dårlig vær, ble hele turen kansellert siden jeg måtte dra hjem i dag pga turplanlegging til Lyngen i morgen.
I morgen skal jeg også for øvrig padle havkajakk, noe jeg gleder meg veldig til. J
STOR KLEM FRA THERESE, SNART 21
(Bilder kommer når jeg får de hos Børgemannen!)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
