Tur: 6 dagers basecamp i Lyngen

Jammen var ikke seks dager i Lyngen også gjennomført!

Vi ankom Elvenes mandag tidlig ettermiddag, og labbet oppover og innover dalen til plassen vi skulle ha basecamp på i seks dager. Mandagen var det bikkjekaldt, så vi slo stortsett bare opp teltene, ordnet leirplassen og spiste middag før vi krøyp ned i posene våre.
Jentene på Off Piste delte telt denne turen, noe som faktisk var Bjørn sitt forslag. Vi jentene henger ikke noe særlig sammen til vanlig, så var veldig morsomt at vi fikk lov til det. Noen av gutta synes nok at det var litt kjipt til å begynne med, men innså fort at da kunne de selv slippe å ligge klint inntil teltduken hver natt, siden vi jentene er utrolig bortskjemte på å få lov og ligge i midten. Hehe.

Tirsdagen ble starten på dagen utsatt, da været ikke var helt på vår side. Klokka elleve samlet vi oss, og delte oss i grupper hvor vi mikset ski&skred og OP. Deretter var oppdraget å finne ut hvordan snøen var i området i de forksjellige himmelretningene. Min gruppe tok for oss en liten haug på 542 moh. Etter mye graving og diskutering, kjørte vi ned i nydelig snø, så vi gikk likegodt opp en gang til. Pga dårlig vær og sikt var ingen så veldig mye høyere enn det vi var.

Onsdag så været veldig bra ut når vi sto opp. Vi kom med turforslag, og delte oss inn i grupper alt ettersom hvilken tur man ville være med på. Mi gruppe skulle opp på den vestligste brearmen på den borterste Langdalstinden, en tur som hadde ca 5 km i transportettappe hver vei, gjennom noe som var en gigantisk terrengfelle, med bratte sider på begge sider gjennom en lang dal. Da vi var kommet litt over halvveis på transportetappen tetnet det skikkelig til, og vi fant ut at det ikke var forsvarlig å fortsettte, da vi ikke så oppover mot noen av sidene, og kunne derfor ikke se farlige heng og lignende. Noen av gruppene ble sittende værfast i sidene de skulle opp i flere timer i vente på at været skulle lette!

Torsdag var det endelig digg-digg-digg vær. Sol og tilnærmet skyfri himmel. Vi prøvde oss igjen på samme tur som dagen før, og denne gangen med stort hell. Masse digg snø, relativt bratt kjøring, hvor vi til og med kjørte litt på en isbre, gjorde dagen til en sæææærs bra dag. Det ble toppet med at selveste Bjørn Michalsen skrøyt av kjøringa mi! Den kan jeg leve lenge lenge lenge på. Skal sies at jeg hadde mine hjemmelaga ski, som var helt sinnsyke å kjøre på.

Fredag lagde vi ei slækkisgruppe, som gikk opp på fjellet bak campen vår, Stalloborri. Jeg, Rags og Johanna gikk opp på toppen av ryggen på ca 650 moh to ganger, solte oss i fjellsiden, sovna av i sikkert to timer, og bare hygget oss. Lite slit, og mye kos. Fantastisk kjøring der også! Jeg og Johanna valgte å gå opp på toppen hvor jeg var første dagen også, mens Ragnhild dro tilbake til campen for litt mer tan-session.

Lørdag trente vi på beeper og søking med ski&skred som lærere. Veldig lærerikt og en veldig trivelig dag det også.
Slitne, solbrente og over gjennomsnittet fornøyde vendte vi nesen tilbake mot Alta, hvor min finefinefine kjæreste satt å venta på meg.

Det høres kanskje ut som om vi bare har vært på ski, og ikke hatt noe sosialt samvær i det hele tatt, men det har vi altså. Kosefyring i teltet er undervurdert, samt at jeg har basa nesten alle guttene i klassen… (kremt). Prøvd hvertfall.
Mye kos, hygge, og kult å ha med den svært trivelige ski og skred gjengen!

Bildene er i helt tilfeldig rekkefølge, har skjedd noe her jeg ikke heeeelt har kontroll på. Men enjoy anyhow.:)

a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhb6bNXE7zcFRKnVGOXEtxWHBfo7jn0XqqzbEpaYJ3WwQkkY9EToXEzolLtO2K8q_1Tj-mpz5pyQAFuzCU-DKfcLpoWIFh242AfS57s9wYqS_Uqv4tVVGWEwVA0J17bQB74i3JfCCjDl7Y/s1600-h/P3180173.JPG">


J






Nå er det straks dags for fire dager over Finnmarksvidda for min del. Hodet mitt jobber på høyspreng for å planlegge og ordne alt som skal ordnes. Fredagsmorgen klokka halv sju setter jeg og Ingrid oss på bussen mot Karasjok. Ruta går fra Assebakti til Øvre Stilla her i Alta. Unødvendig å si at jeg gleder meg, det skjønner dere.
Etter det kommer jeg for øvrig hjem! Gleder meg til å se dere alle!

Finnmarksløpet!

Idag har vi vært å sett på starten på årets Finnmarksløp. Syk stemning, og masse folk!

Så mitt store idol LARS MONSEN, HURRA!

How I spent my 21´th birthday;

Våkna til kake, sang, ROSA ballonger og Mathilde! <3

Sykt stilig i tørrdrakt

Tilpasning og spruttrekktørrøving

Relativt OK utsikt på bursdagen min. En aldri så liten padletur i Altafjorden. Fjellene i bakgrunnen har jeg forøvrig vært på ski på!

Manner meg opp til å tippe for å øve på kompisredning...

Mot all fornuft og logikk å tippe kajakken med vilje midt på vinteren!!

Men smile må man!

Randi, som forøvrig også hadde bursdag, redda meg.

Og her redder jeg Randi.

Tidenes bursdag, tilbringt i havkajakk

FORSINKET PROSJEKTUKESKILDRING

Søndag 28. Mars var det endelig duket for prosjektukestart for min, Børge, Simen og Erlends del. Vi spiste god søndagsfrokost, før vi pakket inn i bilen til Erlend, som viste seg å være ganske mye mindre enn eieren selv hadde berettet at den var. Litt snurt for at jeg bare fikk ha med meg ett par ski, og dermed ikke valgte de hjemmelaga pga allsidigheten, satte jeg meg inn i baksetet med Denne Simen, og av gårde dro vi. Den dårlige stemninga varte selvfølgelig ikke lenge, og allerede på Statoil i Bossekopp hadde jeg latterkrampe. Den varte for så vidt, tja, stort sett helt til vi kom fram til Bjørkliden. Målet om å stoppe på hver eneste Statoil gikk litt i vasken, da Børge etter hvert var redd for hjerteflimmer pga koffein, samt at vi ble rimelig tissatrengte hele gjengen.
Vi spiste spaghetti og så litt på tv, før vi gikk å la oss stræk ut hele gjengen. (Intern humor, hurra).

Mandag startet vi med å kjøre til RIKSGRENSA. Her var det lite snø, og det svarte overhodet ikke med forventningene (hovedsakelig forventningene til de tre glade gutter). Vi kjørte derfor til Abisko, hvor skogskjøringen skulle være rimelig FORRYKENDE. MEN, det viste seg at det var heisen faktisk ikke åpnet enda! Var generelt lite snø i alle annleggene, men her var det så blåst på toppen at de ikke hadde åpnet for skikjørere enda. Siste del av dagen ble derfor tilbringt i Bjørkliden, på gode gamle trakter. Bakkene var blitt en del slakere siden sist gang jeg var der!!

Tirsdag sto jeg over å bli med gutta til Riksgrensa, da mine frostskada tær ikke var så glad i det trange miljøet i skistøvelen min. Etter å ha varma innerskoen dro jeg å kjørte i Bjørkliden hele dagen, alene. Alene med latterkrampe i heisen = mange rare blikk….

Onsdag kjørte vi til Narvik. OK skikjøring i fint vær. Pga mye kunstsnø var det rimelig isete i bakken, så her var det bare å TJØKKE på for å få kanten ordentlig med, og ikke glippe festet. Gutta gikk opp til Linken på toppen av Narvikfjellet, mens jeg drev med selvmordsforsøk i skogen og trente på å ligge på kant.

Resten av uka tilbrakte vi i Bjørkliden og på Riksen Abisko åpnet ikke mens vi var der, noe som var litt kjipt, menmen. Jeg har stortsett bare trent på å kjøre fort og ligge på kant. Merker at skiene mine ikke er så glad i det, de blafra som bare det! Menmen. Roald, Marius, BJ og Hallstein kom på besøk, for de bomsa rundt med tog. Skikkelig trivelig. Simen kjøpte seg nye ski, og vi spiste bare god mat (bortsett fra RISEN Børgemannen lagde, som ble til risengrynsgrøt). Børge bakte kake, og la stræk ut etter å spist for mye godis. Erlend vimsa bort det meste, men fant det igjen, og vimsa det bort igjen. Jeg flirte stortsett bare, og Simen var bare fin.
Hurra for pjusk, kake og ski! Flotte tilstander.

Kunne skrevet opp og i mente om morsomme hendelser og uttalelser, men dropper det. Storkosa meg på tur med ”gutta” og skulle gjerne sett at bomseuka varte en uke til!

Hadde egentlig tenkt meg hjem for å overraske verdens fineste mamma og verdens fineste kjæreste, men etter å ha tilbragt en hel dag på flyplassen, pga dårlig vær, ble hele turen kansellert siden jeg måtte dra hjem i dag pga turplanlegging til Lyngen i morgen.

I morgen skal jeg også for øvrig padle havkajakk, noe jeg gleder meg veldig til. J

STOR KLEM FRA THERESE, SNART 21

(Bilder kommer når jeg får de hos Børgemannen!)

Tur: 4 dagers basecamp i Rotsunddalen

Jeg har; cruisa pudder i skikkelig flott terreng, fått ett sted mellom 2000-2300 høydemeter i lårene, vært på Steinfjellet i solskinn, sola meg i fjellsiden på Z-Liten min, kjørt bratt, vurdert skredterreng, gått disiplinert, kjørt ski på bre, vært kjempegira, hatt det kaldt, kosefyra i teltet med primus, feira Børge sin bursdag med muffins, tent gigabål med tilsvarende fantastisk bålkos, spist god turmat, fått ett par riktig fine samtaler med medelever, fått skryt for skikjøringa mi, sett på de fantastisk flinke guttene i klassen min sette nydelige telemarkspor i fjellsiden, sovet kjempegodt, fått fregner, - du skjønner tegninga. Fantastisk tur, tiltross for bare to stakkarslige bilder!

Etter hele 18 (!!!!!!)/28 skidager i Februar, starter jeg friskt med 7 skidager i Sverige, hvor jeg, Simen, Børge og Erlend skal BOMSE! Her ser du turplanleggingsbeskrivelsen vår, og hvor seriøst vi tar denne uka:

SKITEKNIKK (Poooooosisjooooon) AND AVALANCHE-TRAINING AND TAN-WHEN-WE-CAN-WORK-WITH-SKIBRILLESKILLE AND AFTERSKI (uten alkohol) AND HYGGE AND CAKES; PROSJEKTUKA 2010

HVEM: Børgefjell, Errrrrlend, SimØEn og Thhejeze
HVOR: Base i Bjørkliden Fjellby, hytte nr. 52. Med tilgang til bil; dermed er faren stor for veksling mellom anlegget i Bjørkliden og Riksgrensen, samt offpiste kjøring +topptur i Abisko!
NÅR: Søndag 28. Feb (MERK DATOEN) – Søndag 7. Mars (Jaa, vi har søkt om fri)

HVA SKAL VI GJØRE: (foruten alt overskriften tilsier)
Skiteknisk:
- Trene dynamikk i park og i offpisten (humper, hopp osv)
- Trene CARVING i alle de svarte løypene -> TSSSSJØKK!! (De grønne, for Errrrlends del)
- Trene KORTSVINGER
- P-O-S-I-S-J-O-N (armer,tær,osv)

Skredmessig:
- Få flere erfaringer med tanke på snødekke (dvs; gå på topptur, grave mange snøprofiler og diskutere disse)
- TA EGNE VALG med tanke på rutevalg, og terrengvurdering på topptur, + vær!
- Disiplinert kjøring og gåing i skredterren g

Off-piste messig:
-Spise masse kake, bli tjukk. (Minus Børge, han er på diett.)
- Max hygge (i Hyggepiece)

FORHOLDENE DIT VI SKAL:
Den siste tiden har det snødd lite. Det meldes om om lag 1 m snø i terrenget, og alle heiser åpne i både Bjørkliden og Riksgrensen. Været har vært stabilt kaldt (-12 - -15) over en lengre periode, og det skal holde samme standar utover uken hvor vi befinner oss i dette området.

DETALJERT PLAN FOR UKEN:
Finnes ikke. Det eneste sikre er at vi skal innom hver statoilstasjon for å fylle statoilkoppen, samt at vi skal bo i hytte nr. 52 i Bjørkliden.
Planen er å ta det litt som det kommer, med tanke på hvor vi befinner oss de forskjellige dagene. DOG, vi har Arctic skipass, så vi har tilgang til både Bjørkliden, Riksgrensen og Abisko hver dag. En av dagene skal vi leie oss GUIDE som skal ta oss med på offpiste kjøring i Abisko, og som vi samtidig håper vi kan snylte til oss litt kunnskap fra.
I BJØRKLIDEN skal Therese gjøre sin mye omtalte Therese-flip i parken, samt lære gutta litt jibba-style. (For øvrig skal hun stortsett bare være på hytten å lage mat ellers).


Dette er en svært saklig og detaljert plan, dersom De stiller Dem kritisk til skrivet De har fått tilsendt, kan vi nås på telefon; 004791880307 (Før klokken 18.00, Simen legger seg tidlig)

Tur: VINTERFERIE MED BOMSING!

Simen og Stian er klare til avgang.

Torsdagsmorgen, nesten presis klokka ni (tiltross for at Simen kom opp med det fantastiske slagordet ”presis klokka ni, da møtes vi”, klarte han ikke å møte presis, men dog, ferie er ferie!) forlot, atter en gang, en fullpakket pysjelysj med tre glade OP elever Øytun-tunet. Målet med ferien var for vår del; dra dit snøen er best, og TAN WHEN YOU CAN. Hadde store planer om å få skibrilleskille, men må nok jobbe litt mer med den.

Vi (som forresten var meg, Simen og Stian) hadde sett oss ut ett par fjell som så meget interessante ut. Da måtte vi over til Troms fylke, og jeg må si det var flott å puste inn litt troms-luft i stedet for den scooter og rein-forurensa lufta her i Finmark.
Vi fant oss en dal, like utenfor Storslett, som het Durmålskardalen, hvor vi fikk parkere hos en særs trivelig gammel dame, som også viste seg å være eier av hele dalen!
Dalen lå midt mellom to relativt bratte fjell. Ettersom vi passerte skredgate etter skredgate, var det lett og skjønne at her gikk det skred ofte! Vi vurderte dog skredfaren til relativt liten, iogmed at det har vært lite snøfall, samt av østavinden har pløyd gjennom dalen og tatt med seg det av snø som evt har dalt den siste tiden.
Innerst i dalen slo vi opp telt og ordnet leirplass. Vi tok en kort rekogniseringstur opp over skoggrensa for å sjekke forhold, og planlegge morgendagens rutevalg.

Rekogniseringstur med OK utsikt!

Vel nede i teltet lagde vi middag, som Stian sto for denne dagen; hjemmelaga pastasaus med kjøttdeig og spaghetti! Yummi! Kvart på åtte (!!!!) fant vi veien til soveposene, og sov kjempegodt mens det var godt over 20 minus utenfor teltduken.

Er det ferie, så er det ferie, konstanterte vi fredagsmorgen, og drøyde det helt til klokka ti før vi begynte å krype oss ut av teltet. Dagens mål var å komme seg opp på Svarttinden, hvor toppen lå rett under 1000 m. Med sola i ryggen ruslet vi oppover i ett særs behagelig tempo. Tok oss god til til å prate sammen, se på den syke utsikten og bare kose oss. Ca 70 høydemeter fra toppen måtte jeg konstantere at høydeskrekken satt inn, og vi bestemte oss for å ta av fellene her. Kjøringen ned var relativt bratt, og snøen var ikke mye å skryte av. Men man blir god av å kjøre ski på slikt føre! Veklset mellom vindpakket, løssnø, skare og tidvis is! Etter en del photosessions ned den fine ryggen, og krattkjøring var vi nede ved teltet igjen rundt to-tiden. Vi bestemte oss for at vi ikke hadde mer vi ville gjøre i den dalen, pakket leir og satte kursen mot bilen.
Vi vendte nesen nordover igjen, og siden Simen hadde tidenes styggeste hoste, fikk vi sove inne på hytta til Bjørnulf på Alteidet. Den hadde nemlig Erik og pappan hans leid. Kvelden besto av kortspilling og wrapsspising.

Nærmer oss toppen. Displinert gåing, med Simen i front

Ok vær?

Meg i farta nedover! (Ja, vet jeg er bakpå...)

Durmålskaret, fornøyd etter nedkjøringen

Ryggen til venstre i bildet er den vi var på. Bildet tatt fra veien, like før man kjører over Kvænangsfjellet.

Lørdagsmorgen klokka ni var vi klare til å gå opp i lillegryta bak Laslettinden. Her skulle det være store mengder god snø, og med solen i annsiktet ruslet vi oppover. Gryta skuffet på ingen måte! God snø, fint vær og passe bratt. Vi rakk å få med oss sola hele tida, også inne i gryta, noe som var veldig fint.

På vei inn i gryta

OK med påskevær!

Stian, OK+ utsikt!

Stian leker seg nedover

SÅ, klokka tolv på formiddagen var vi ferdige med det vi skulle gjøre i vinterferien vår, og kjøre hjemover mot Øytun. En skikkelig fin og lærerik tur, og ikke minst en fin oppladning til firedagerstur til Rotsund til uka. J

Isklatring

Bålkos!

Fra tirsdag til onsdag har vi gruppetur som program på mountainering. Uka er grønn, hvilket vil si at vi kan mikse på tvers av OP, Peak og Guide. De fleste fra OP valgte å dra på skitur utover mot Langfjordbotn, mens jeg, Tore, Åsbjørn, Erlend og Johanna var klar for litt nye utfordringer, og valgte å hive oss med flesteparten av Peak/Guide på isklatretur. Morsomt å være på tur med andre, og ikke minst morsomt å ha liiiitt variasjon i det vi gjør.

Har isklatra litt før, men da bare på bre i forbindelse med breturen i 3. kl. på Idrettslinja. Da gikk det rett vest iogmed at han som sikra meg ikke fulgte godt nok med. Det er skummelt å falle på isklatring dersom han som sikrer ikke følger med, siden man har to stk. isøkser og stegjern.

Turen gikk til øytunfossen, en ganske stor bekk (såvidt jeg har forstått) va 30 min kjøring mot Kauto. Her var det myyye is, og etter å ha varmet seg litt på bålet, og ventet på at Bjørnulf, som er lærer på Peak/Guide hadde klatret opp fem tau, var vi klare til å sette igang.

Meg og Martinemor!

Var litt bekymret i startet, men jeg og Martine buddyet opp, og hun var kjempeflink å sikre, så det gikk som smurt.

Ikke bare følte jeg meg mye tryggere denne gangen, men jammen sant var det ikke mye lettere også, siden klatreteknikken har bedret seg betraktelig siden den gang. Det er om å gjøre å bruke bena mest mulig når man klatrer is også.

Merket ikke noe særlig til høydeskrekken heller, noe som var veldig behagelig!!

Snaaart på toppen

Siden jeg skal ha en aldri så liten prat med Thor, "mannen" fra Hvitserk i morgen, skulle jeg reise hjem samme dag, mens de andre sover over til i morgen.

Isen vi klatret i i fossen var ett stykke opp i fossen, så vi måtte karre oss oppover ett stykke før vi kom til tauene. På vei opp gikk dette greit, siden jeg hadde stegjern på. Men derimot når jeg skulle ned, og hadde overlatt sko med stegjern til Martine, og bare hadde på meg vanlige sko, gikk det mildt sagt ikke like greit. Plutselig, på vei bort til plassen vi gikk opp og ned, forsvant bare beina mine under meg, og jeg seilte mot kanten. Prøvde å gripe tak i... ja, nemlig. Det er ingenting å gripe tak i. Så ett hyl og ett dunk seinere lå jeg 3-4 m. lengre nede. Alt stoppet opp, og det ble helt stille, før et forsiktig "Thereseee?" hørtes lengere opp. Heldigvis gikk det bra. Jeg hadde hjelm på, og landet overraskende uten å slå meg så veldig mye mer enn litt på knærne, tiltross for at det var mye stor stein i området. En skikkelig tankevekker, både for meg og de som ble igjen! Glad for at det gikk såpass bra som det gjorde!

Nå har jeg vært å spist middag med pappa og Tina, og hatt de på omvisning her oppe. Kjempekoselig. I morgen skal jeg prate med Thor, og ikke minst; dra på shopping med papi. Vi har vinterferie fra og med torsdag, så da skal jeg, Stian og Simen på tur. Skitur, selvfølgelig. Det har snødd mye, så håper vi får oss noen ordentlige fine pudderdager, med mye kos. Neste uke skal vi fire dager til Rotsunddalen, - looking forward to it.

Ellers har vi bare surret de siste dagene, spilt mye Skipbo, eid guttene på internatet i Risk, og hygget oss max, som vanlig.

Stor klem!