Sånn går dagene

(Kommer nok (desverre?) aldri til å bli en Ulrikke Lund når det gjelder bloggingen. Lenge siden oppdatering, skal prøve å skjerpe meg. Begynner å bli ille når morfar etterlyser oppdatering! Det hjelper veldig på om dere tar dere tiden til å gi ett lite pip om at dere faktisk leser det jeg skriver)

Ukene etter høstferien har blitt brukt til svært lite igrunn. Vi har hatt litt valgfag, og gått inn i ny valgfagsperiode. Jeg har nå friluftsliv 70 grader nord. Noe som hovedsaklig vil si at jeg skal være ute å rase i snøen (eller ikke-snøen, alt ettersom..) mens de andre gjør kjedelige ting (som feks alsidig trening, som løper blip-test. Gøøy!). Etterhvert skal vi gå igjennom isen, noe jeg allerede gruer meg veeeldig til. Blir litt kald bare ved tanken.

Har nå startet på mitt første babyprosjekt. Skien min er født, en herlighet med målene 145-113-133, med rocker, early taper og 178 cm lang. Den skal selvfølgeli være rosa! Knall ROSA! Hurra! Ellers har vi fått hyggepiecene våre, og hele offpiste ser nå ut som teletubbier, veldig morsomt.

Ellers har jeg akkurat sendt hjem verdens fineste kjæreste som har vært på besøk siden søndag. Savner deg allerede kjekken. 

Håper alle hjemme har det kjempefint, for det har jeg fortsatt. Hurra! Over og ut!

Tur: Padletur i Altaelva

Da var det endelig duket for at moutainering´s padletur. Guide, Peak og Off-piste skulle på tur ilag, og ble delt inn i to grupper. Min gruppe, som hovedsaklig besto av off-piste elever (pluss Lars Gaute, og ett par jenter som gjerne skulle ønske de gikk off-piste...) fikk æren av å ha Oddis som lærer med på turen.

Jeg padlet med Halstein, da Morten, som egentlig var min padlepartner feiget ut, noe som igrunnen kanskje var like greit, siden Halstein hadde gjort dette en gang før! 

Turen skulle bare vare i to dager, noe jeg egentlig tror var nok for de fleste. Det er strengt talt begrenset hvor gøy det er å padle i stille vann, time etter time! Heldigvis var det litt action innimellom, bla ett stryk vi egentlig skulle befare før vi padlet det, men vi, tøffe som vi er (vi leker ikke off-piste!) padlet bare i vei. Kan trygt si at jeg var våt, helt inn til undertøyet, men vi velta ikke (noe jeg er MEGET takknemmelig for!)

Turen var veldig trivelig, litt kaldt da vi våknet til snø i gapahuken dag 2, men såpass tåler man! Veltet heller ikke iløpet av turen, så må vel nesten si meg svært fornøyd. 

(turoppdateringen er litt på etterskudd)

Gruppetur: Lyngen

Plass til alt mulig i hele verden i pysjelysj!

Tirsdag til torsdag etter høstferien hadde alle mountaineringklassene noe man kaller gruppetur. Da slår du deg sammen med hvem du vil, og gjør hva du vil. Det var lenge avtalt at jeg og Rags skulle til Lyngen, for å kjøre ski og slippe telt en tur. Det endte med at Simen (fra Bodø), Morten (fra Telemark) og Børge (fra STUBBAN!) slengte seg med.

Vi dro til hytta til verdens fineste paps på mandagsforettermiddag, da planen var at vi ville ha hele tirsdagen til å kjøre ski. Tirsdagen startet med at jeg rygget løs stein/sand/ettellerannet under stakkars pysjelysj, så, etter en sintesamtale med min fag, desperat ringing etter min kjæreste som har en smule mer peiling på bil enn meg (tenk å ha med seg tre gutter på tur, hvorav ingen har peiling på bil!!!), trøstesamtale med ekstrapappa og noen nervøse utbrudd fra min side (”rægninga på å fikse d hær kommer sikkert på ti tusen krone!!”) kom vi oss til bilverkstedet på Lyngseidet, hvor verdens tre søteste gamlinger fikset pysjelysj, og trøstet oss med at dette var noe som fort kunne skje. Det ble lite skikjøring den dagen, men vi kom oss opp i ei lita fjellside hvor vi fikk lufta skiene litt og kjørt litt pudder.

Onsdagen ble det mye kjøring fram og tilbake, da vi egentlig hadde tenkt oss på Kavringtinden/Steindalstinden men mesteparten av snøen var blåst bort fra dagen i forveien! Så vi kjørte tilbake til Lenangen, og fant fjellet vi nå har døpt til Stemningsfjellet. Skikkelig morsom nedkjøring, men utrolig bra snø. Dit blir vi garantert å dra tilbake til.
 

Hurra, vi har kjørt ski!

Torsdag kjørte jeg og Børge til byen, siden det ikke var plass til han i pysjelysj. Rags og  Simen fikset hele hytta, fine som de er, mens Morten lå å sov..

Alt i alt, en skikkelig trivelig hytte/ski/gruppetur med masse god mat, tv-titting, og badstukos!

(bildene er lånt fra Rags (uten enkli å spørre. Sorry baby! Murs!)

FØLER OGSÅ AT DET MÅ NEVNES AT JEG NÅ ER OPPE I HELE NI SKIDAGER!!!

Klatretur til himmeldalen

Hjelper til med å løfte stokken til gapahuken over bålplassen.

Fra torsdag til fredag skulle klatring valgfag på klatretur til Himmeldalen. Vi skulle overnatte under berget i klatrefeltet, som faktisk er finnmarks største klatrefelt! 

Torsdagen hadde min gruppe innføring av klatring på led på bolter. Dette har vi gjort inne tidligere i høgskolehallen, men tror nok det var lurt for alles del å få en liten oppfriskning! For dere som ikke er så dreven på klatrespråket, vil det å klatre på led si at man klatrer "opp" tauet slik at det blir ett topptau. Når man leder på bolter leder man på bolter som allerede er skrudd inn i berget, og man klipser seg inn på vei oppover. 

Rake, læreren, passer på at alt går riktig for seg

Fredagen øvde vi på å snu på led. Altså hvordan man skal gjøre det når man kommer til den øverste bolten og må få tauet igjennom uten å koble seg ut. Etter å ha øvd på bakkenivå skulle vi prøve på rutene "Mali" (4b) og "Afrika" (3). Jeg var først ut, og valgte å klatre Mali. Det gikk overraskende bra, med fantastisk sikring fra Guro som går flyt, kom jeg meg helskinnet både opp og ned, og hadde gjennomført min første rute ute på led! Det er som Bjørnulf sier, man har ikke klatret før man har klatret på led. For det er klatring det. :) Resten av dagen klatret vi forskjellige topptauruter, og etter lunsj fikk vi innføring i å klatre led på kiler. Det går ut på det samme som å klatre på led på bolter, bare at nå er det ikke bolter skrudd fast i berget, du må sette kiler i sprekker ol. Dette synes jeg var ekstremt skummelt, og valgte å snu midt i "Rypa" (4) som vi skulle lede på! Men morsomt å ha prøvd litt hvertfall. 

På toppen av mali, klar til å snu! 

Lørdag var den store dag, for da skulle vi få rapellere! Veggen vi skulle rapellere ned var 25-30 m., med store deler i fritt fall. Kjempemorsomt! Står fortsatt på at jeg synes det er morsommmere å rapellere enn å klatre oppover!

Klar til rapell

Alt i alt en spennende og lærerik tur til Himmeldalen. Morsomt å sove under berget, til tross for liten storm og regn siste natten. Kjempefin gjeng på klatring valgfag! 

Sove under berget.

Tur: Solotur

Da var det duket for solotur for mountaineeringlinjene. Hadde grugleda meg litt, synes det å sove alene ute i skogen høres mer skummelt ut enn kos. Jeg og Rags skulle sykle sammen til gampvasslia, hvor vi var på vår første OP tur. På turen dit kom begge to på at vi hadde glemt soloen hjemme! Og hva var vel da mer naturlig enn av vi campet sammel. Solotur uten solo blir jo ikke solotur uansett.

Vi storkosa oss i tidenes gapahuk, og jeg tror ikke jeg noensinne har sover så godt ute som jeg gjorde i gapahuken vår!

PS! Takk til ekstrapappa for fantastisk stol, jeg storkoset meg i ekte bestemortakter der jeg satt og gynget i stolen hele kvelden.

Smask!

Bildespam: Fra Alta til Nuvsvåg

Tur: Fra Alta til Nuvsvåg

På fem dager skulle vi komme oss fra Øytun til Nuvsvåg på sykkel, langs asfalt. For dere som ikke er like kjent i Finmark som meg (kremt) vil dette si 14,3 mil på asfalt! Rumpa mi sa au lenge før vi i det hele tatt var kommet i gang. Men etter å ha gjennomført hele turen, kan jeg med handa på hjertet si at dette var en av de fineste turene jeg har vært på, og det begynner jo og bli en del av de!

Vi har vært på en topp hver dag (bortsett fra Torsdag, som vi tilbragte stortsett hele dagen på butikken i Nuvsvåg for å restituere.. (les: spise sjokolade)), og har til sammen gått en plass mellom 2500-3000 høydemeter. Vi har syklet dagsetapper som var så lange at jeg måtte bli skikkeli sinte-Thess på slutten, for jeg var helt tom for energi (da var det ikke mange pene ord som kom ut av munnen min!), vi har syklet dagsetapper som vi ler av i etterkant, vi har kjørt Johanna til legevakten, hvor hun deretter ble sendt til Tromsø og mamma på nevrologisk (det går bare bra med henne nå :), vi har, i ekte OP ånd, kost oss masse, det har vært dager med mye hud, dager med lite hud, og det har blitt utdelt mannepoeng til den store gullmedaljen (Roald leder så langt tror jeg!). Vi har hatt fint vær, vi har hatt dårlig vær, vi har rullet i snøen (!!), og vi har badet i sjøen (ikke vi egentlig.. Bare Aina og Åsbjørn).

Uka ble avslutet i Tromsø, hvor jeg ikke kunne fått en bedre slutt på en fantastisk uke, for hvem andre enn VERDEN BESTE KJÆRESTE ventet hjemme på meg da jeg kom hjem? JO, MIN JA!

Neste OP tur er padletur sammen med peak/guide om ei uke. Først er det solotur og klatretur!